NRK ble etablert i 1933 og er Norges største mediebedrift med 3 600 årsverk av faste og midlertidige ansatte. I 2018 hadde selskapet en samlet inntekt på 6 milliarder kroner, hvorav det aller meste kom fra kringkastingsavgiften.[5][6] Fra 2020 finansieres NRK som en medieavgift som hver skattebetaler betaler over skatteseddelen.
Frem til begynnelsen av 1980-årene hadde NRK monopol på kringkasting i Norge, men kringkasteren har fremdeles en sterk stilling i Norge etter fremveksten av kommersielle radio- og tv-kanaler.[7] I 2021 var P1 og NRK1 fremdeles landets største radio- og tv-kanal, med en markedsandel på henholdsvis 38 og 36 prosent.[8] Ifølge NRKs egne undersøkelser benyttet 89 prosent av befolkningen over 12 år seg av NRKs tilbud daglig i 2020. Samme året hadde NRKs radiokanaler en samlet markedsandel på 64,3 prosent, mens NRKs tv-kanaler hadde 43 prosent.[8][9]
Finansiering
Kringkastingsavgiften 1933–2019
Fra etableringen i 1933 og til og med 2019 ble NRK i all hovedsak finansiert gjennom den årlige kringkastingsavgiften, på folkemunne kalt tv-lisensen. NRKs lisensinntekter var i 2018 på 5,68 milliarder kroner, noe som utgjorde 95 prosent av NRKs totale inntekter.[10] Resten av inntektene kom fra utleie av lokaler, utstyr og produksjonspersonell, royalties, offentlige tilskudd, og sponsormidler.
Lisensordningen innebar at hver norsk husstand med fjernsyn måtte betale den årlige avgiften, fordelt på to terminer i året.[11] I lisensens siste år, 2019, var avgiften på 3039 kroner, og på slutten av 2017 var det registrert 2 038 000 lisensbetalere – det høyeste antall noen gang.[6][12][13] Ifølge NRKs egne undersøkelser var det høy aksept for avgiften blant befolkningen; i 2018 mente 63 prosent at de i «meget stor» eller «ganske stor» grad fikk valuta for lisenspengene.[9]
Skattefinansiering fra 2020
I desember 2016 varslet Erna Solbergs regjering at den ville erstatte kringkastingsavgiften med en ny finansieringsmodell, tilpasset moderne mediebruk.[14][15] Den nye mediemeldingen kom først i 2019, og den innebar at NRK fra og med 2020 finansieres som en medieavgift som betales over skatteseddelen. Denne er personlig og varierer fra 200 til 1700 kroner i året, ut fra skattebetalerens årsinntekt. Skatten øker ved at personfradraget, som alle får ved skatteberegningen, reduseres med 7700 kroner.[13] Med innføringen av den nye skatten ble samtidig NRKs lisenskontor i Mo i Rana lagt ned.[16]
NRKs budsjett blir vedtatt i statsbudsjettet, og inntektene bestemmes for fire år om gangen.
Sponsing og annonsering
NRK skal i prinsippet være fri for kommersiellreklame, men Stortinget har besluttet at NRK kan ha sponsorplakater før og etter enkelte tv-sendinger – særlig store sendinger innen sport, kultur og underholdning. NRK har samlet sin kommersielle virksomhet i datterselskapet NRK Aktivum, og det er dette selskapet som selger sponsorplakater for NRK.[17] I 2014 hadde NRK samlede sponsorinntekter på rundt 42 millioner kroner. Av dem var 36 millioner kroner knyttet til sportsprogrammer, og 6 millioner kroner til kultur- og underholdningshendelser.[18] NRK spesifiserer ikke lenger sine sponsorinntekter, men summen inngår i posten NRK Aktivum, royalties og salg av produksjonsressurser. I 2017 var denne posten på 85 millioner kroner, opp fra 84 millioner året før.[6]
Tidligere hadde NRK annonser på tekst-tv og nettsiden nrk.no. Reklamen på tekst-tv forsvant fra 1. januar 2009, og 24. mars 2010 ble også nrk.no reklamefritt.[19] Av hensyn til design og allerede inngåtte avtaler ble reklamen på nrk.no først faset helt ut i september 2010.[20][21]
Regulære radiosendinger i Norge ble startet i 1925 av det privateide selskapet Kringkastingsselskapet A/S. Dette var en forgjenger til Norsk rikskringkasting som ble etablert i 1933. Navnet Norsk rikskringkasting ble konstruert kirke- og undervisningsminister Knut Liestøl, etter inspirasjon fra det engelske navnet British Broadcasting Corporation.[trenger referanse] NRK var eid og kontrollert av staten, og dets viktigste oppgave var fra starten å drive folkeopplysning etter modell av britiske BBC. I denne første tiden utgjorde foredrag og informasjonsprogrammer en betydelig del av sendeflaten. Ved opprettelsen hadde NRK 90 ansatte og sendte radioprogrammer fra klokka 10.00 til 22.45 med en pause mellom klokka 15.00 og 17.00.
Kringkasting er norsk oversettelse av det engelske ordet «broadcasting». Aftenpostens Radio-Nyt utlyste i 1922 en konkurranse om et norsk navn for «broadcasting». Det kom inn flere hundre forslag. Forstavelsenekring- og rund- forekom flest ganger. Verbet var som regel -kaste eller -sprede. Aftenposten valgte selv «rundtelefonering». Dette begrepet slo ikke igjennom. «Broadcasting» ble derfor det mest vanlige i fortsatt et par år, sammen med «trådløs telefoni» og «den trådløse». I 1924 begynte telegrafdirektør Niels S. Nickelsen å bruke begrepet «kringkasting» internt i Telegrafverket. Begrepet ble offisiell betegnelse fra 1925.[22]
NRK hadde også sendinger fra USA under krigen. NRKs styreformann, dr. Arnold Ræstad sammen med to av NRKs funksjonærer, Gunnar Nygård og Karl K. Larsen, ankom Boston i august 1940. Der sørget dr. Ræstad for at NRK fikk sendetid over en privat kortbølgesender, WRUL. I 1943 ble sendingene overført til Office of War Information i New York. Særlig populære var hilsener fra sjøfolk i utenriksfart og krigsseilere. Gunnar Nygård ble kjent som «stemmen fra Boston».
Fjernsynet kommer
Etter krigen gjenopptok NRK sin tidligere profil og la etter hvert større vekt på underholdning og stoff fra distriktene. I de første 30 årene var radio dominerende i NRKs virksomhet, men utover 1950-årene begynte kanalen å teste ut fjernsynssendinger. Det hele startet med det såkalte Fjernsynsutvalget av 1950, som fikk i oppgave å utrede hvordan fjernsynet skulle innfases i Norge.[23] Mens andre land som Danmark og Sverige lå lengre fremme på tv-fronten, holdt norske myndigheter igjen. Norge var fremdeles midt i en gjenreisningstid, og det var derfor lite penger til å prioritere et «luksusgode» som fjernsyn. Flere etater, som Telegrafstyret, viste til at det var dårlige mottaksforhold for radio flere steder i landet, og at staten derfor burde prioritere å bygge ut radionettet før en begynte med fjernsyn.[23]30. januar 1953 vedtok likevel Stortinget å gi grønt lys for prøvesendinger for fjernsyn og bevilget 600 000 kroner over statsbudsjettet til investeringer og utredninger det neste året.[24][25] Ytterligere 300 000 kroner fulgte over statsbudsjettet for 1954–1955, og 100 000 kroner ble bevilget for 1955–1956.[26]
En stor folkemengde har samlet seg på Egertorget i Oslo for å se den første offentlige norske tv-sendingen 12. januar 1954.
Ett år etter Stortingets vedtak, 12. januar 1954, gikk Norges aller første prøvesending for fjernsyn. Det var et 55 minutter langt program, sendt direkte fra et provisorisk studio på Tryvannshøyden i Oslo. Allerede her dukket tv-klokka opp, og kringkastingssjef Kaare Fostervoll talte, før teatersjef Jens Gunderssen spilte et gitarstykke. På denne tiden var det bare fire registrerte fjernsynsapparater i hele Norge, men i tillegg hadde en del elektronikkforhandlere utplassert fjernsynsapparater for salg i vinduene.[24]Aftenposten hadde også utstilt et fjernsyn på Egertorget i Oslo, der flere tusen mennesker samlet seg for å få med seg den aller første tv-sendingen i Norge.[27]
Sendingene var svært enkle og amatørmessige i starten, men etter hvert begynte NRK å bygge opp en gruppe av engasjerte og mer profesjonelle tv-arbeidere. 25. juni 1957 kom også stortingsvedtaket «Om innføring av fjernsyn i Norge», noe som banet vei for faste prøvesendinger fra 1958.[23][28] Fra 1. januar 1960 hadde NRK fire kveldssendinger i uka, der Dagsrevyen var blant de faste postene.[24]
Det offisielle startskuddet for fjernsyn i Norge gikk 20. august 1960. Da sto kong Olav for den høytidelige åpningen av fjernsynet, før statsminister Einar Gerhardsen talte til seerne. Sendingen skjedde fra nye lokaler på Marienlyst, og etter den høytidelige åpningen fulgte det direktesendte underholdningsshowet Startskuddet går fra Folketeatret i Oslo. Den offisielle åpningen skjedde flere år etter Sverige og Danmark.[29]
Farge-TV
Tross fjernsynets offisielle åpning i Norge, var det fremdeles få som kunne se tv. Signalene nådde bare de mest sentrale delene av Østlandet. I 1961 fikk Trondheim fjernsyn, og først i 1964 nådde fjernsynet Bodø. I 1967 var Fastlands-Norge dekket, og i 1984 ble Svalbard knyttet til tv-nettet og kunne se tv direkte.[30]
Den kostbare utbyggingen gjorde at norske myndigheter prioriterte å utvikle sendenettet foran innføring av fargefjernsyn. Likevel kunne norske seere med fargemottaker se flere fargesendinger på 1960-årene. Under OL i Grenoble i 1968 ble mye av sendingene formidlet i farger. NRK hadde også ett fargekamera, og dette ble brukt i filming av programverten.
På begynnelsen av 1970-årene økte frekvensen av fargesendinger, og i 1972 startet NRK opp regulære fargeprøvesendinger. Dagsrevyen kom i farger i 1973, og den første finalen i Melodi Grand Prix i farger ble sendt i 1975. Til da hadde de fleste filmene og Detektimen på fredagskveldene gått i farger. Men NRK startet først med regulære fargesendinger i 1975. Det nye mediet ble i denne perioden dominerende, og radiosendingene tapte terreng.
Konkurranse
Selskapet hadde monopol på radio og fjernsyn frem til begynnelsen 1980-årene, da de første lokalradioene fikk etablere seg. På slutten av 1980-årene kom de første private fjernsynssendingene i Norge, med TVNorge og TV3. I 1992 fikk NRKs riksdekkende sendinger en utfordrer i TV 2.
NRK har sine hovedbaser på Marienlyst i Oslo, på Tyholt i Trondheim og i Karasjok. Tekst-TV startet sendinger i 1983, og nrk.no/NRK Interaktiv ble startet i 1994. NRK ble statlig aksjeselskap i 1996. Opplevelsessenteret NRK Opplevelser ble åpnet på Marienlyst i Oslo i 2003, men stengte for publikum i 2012. NRK Butikken og omvisninger for publikum pågår fremdeles.
I 2017 ba NRK fem arkitektbyrå om å legge frem skisser for mulig utvikling og bruk av NRKs område på Marienlyst, dersom NRK skulle komme til å flytte fremfor å utbedre eiendommen.[31] I 2019 startet arbeidet med å finne den beste tomta for et nytt bygg[32], og i 2020 ble eiendommen på Marienlyst solgt til Ferd Eiendom for 3,75 milliarder kroner.[33][34]
Det ble vurdert nær 100 forskjellige lokasjoner for nytt hovedkontor[35], men Gamle Oslo, Bryn, Storo Løren, Lillestrøm-Puls og Lilleaker var de mest aktuelle alternativene. Flyttedirektør Jon Espen Lohne i NRK, sa i 2020 at de har ambisjoner å få landet valg av tomt før året er omme.[36] I mai 2021 ble det kunngjort at NRK hadde besluttet å flytte til Normannsløkka, og at prisen for eiendommen var 800 millioner kroner.[35]
EF-valget i 1972
Historikeren Hans Fredrik Dahl hevdet i sin bok om NRKs historie, Over til Oslo, at NRKs valgsendinger i forbindelse med EF-avstemningen i 1972 bidro til å gi Nei-siden det nødvendige flertall. Den norske pressen var på den tid nesten utelukkende på Ja-siden, mens NRK valgte et langt mer nøytralt ståsted. Kringkastingssjef Torolf Elster foretok flere grep for å skape balanse mellom de to partene. Et av dem var at programskapere som hadde tilkjennegitt sin holdning i saken, ikke skulle få lage EF-programmer. Den andre var hvordan fordelingen mellom ja- og nei-fløyen i programmene skulle foregå. De sistnevnte var ifølge historiker Dahl det viktigste.
Dahl forteller at: «Elster bestemte at sendingene skulle behandles som et valg med to parter, ikke som valgsendinger der de mange enkeltpartiene er likt fordelt. Det gjorde at de politiske partiene fikk avskåret adgang til NRK. I stedet ble det ja- og nei-bevegelsen som fikk ordet. Etter manges mening var det dette som førte til nei-flertallet. Hvis partiene hadde fått den vanlige plass, som de fikk det i Danmark, ville det blitt ja-flertall som der». Ifølge Dahl gikk NRK styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen.[37]
Organisasjon
NRK er Norges største mediebedrift, og bemanningen i NRK utgjorde 3 419 faste årsverk ved utgangen av 2017. I tillegg kom 266 midlertidig ansatte, en økning fra 89 midlertidig ansatte året før. Av de NRK-ansatte er 46 prosent kvinner og 54 prosent menn, og gjennomsnittsalderen er 45,6 år.[6] Omtrent 2000 arbeider på hovedkontoret på Marienlyst i Oslo.
Tyholttårnet er et telekommunikasjons- og radiotårn på Tyholt i Trondheim. Norges største radiokanal NRK P1 har sitt hovedkontor på Tyholt. Der ligger også vitenskapsredaksjonen i NRK som lager programmene «Newton», «Schrödingers katt» og «Verdt å vite». Også ungdomssatsingen NRK P3 har medarbeidere på Tyholt.
Organisering
NRK er inndelt i ni divisjoner som er direkte underlagt kringkastingssjefen. De ni divisjonene er:
Distriktsdivisjonen. Har hovedbase på Tyholt i Trondheim og er delt inn i fem regioner: Region Nord, Region Midt, Region Vest, Region Sør og Region Øst. Under de fem regionene er ti distriktskontorer.[39] Direktør er Grethe Gynnild-Johnsen.
Marienlystdivisjonen. Har hovedbase på Marienlyst i Oslo og produserer blant annet underholdning, kultur, fakta, drama og programmer for barn og ungdom. Direktør er Vibeke Fürst Haugen.
Nyhetsdivisjonen. Etablert 1. januar 2014 etter en omorganisering av NYDI. Direktør er Helje Solberg.
NRK Sápmi med hovedbase i Karasjok produserer programmer på norsk og samisk beregnet hovedsakelig på et samisk publikum. Divisjonen er både programsettende og programproduserende. Direktør er Johan Ailo Kalstad.
Mediedivisjonen. Fungerende direktør er Marius Lillelien. Divisjonen er per mai 2018 under etablering og har syv underavdelinger:
TV
Radio
Marked
Nettpublisering
Ekstern
Analyse
Arkiv
Strategi- og kommunikasjonsdivisjonen. Direktør er Annika Biørnstad.
Teknologidivisjonen. Konstituert direktør er Øyvind Lund.
Økonomidivisjonen. Direktør er Andreas Norvik.
Juridisk-, rettigheter- og personal-divisjonen. Direktør er Olav A. Nyhus.
NRK har også et kommersielt datterselskap, NRK Aktivum. Selskapet samlet all kommersiell virksomhet fra NRK og gir blant annet ut bøker, cd-er og dvd-er av NRKs sendinger. Selskapet selger også sponsorplakater og håndterer rettighetene til kringkasterens produksjoner.[40]
NRKs stasjoner og kanaler
NRK driver fire nasjonale tv-kanaler (NRK1, NRK2, NRK3 og NRK Super) og femten ulike radiokanaler. Fra 2017 er alle NRKs radiokanaler digitalt tilgjengelige over store deler av landet gjennom DAB-nettet.[41]FM-nettet ble slukket over hele Norge i løpet av 2017. Mange av kanalene er også tilgjengelige gjennom det digitale fjernsynsbakkenettet og gjennom parabol og kabel-tv.[42]
Hovedstudioet for Dagsnytt (sett fra teknikerrom). Dagsnytt er NRKs viktigste nyhetsprogram i radio og omfatter både hovedsendinger og nyhetsbulletiner. Dagsnytt har blitt sendt siden 1934.NRK2s studio 7 på Marienlyst i Oslo. NRK2 ble etablert som selskapets andre fjernsynskanal i 1996. I 2007 ble den relansert som nyhetskanal.
NRK drifter tre døgnkontinuerlige tv-kanaler, hvorav den ene er splittet opp i to kanaler som deler på sendetiden: NRK Super fra klokken 06.30–19.30, og NRK3 resten av døgnet.
NRK eier også Norges mobil-TV AS (NMTV) sammen med TV 2 og MTG/Viasat. Dette selskapet lanserte tv til mobile enheter via DMB 15. mai 2009 under navnet MiniTV. NRKs tv-kanaler distribueres via DMB sammen med tre av de andre eiernes kanaler. MiniTV er foreløpig bare tilgjengelig i Stor-Oslo.
HD-tv
NRK sendte et program i hd-kvalitet for første gang 8. august2008, da åpningsseremonien, og senere også avslutningsseremonien, fra Sommer-OL 2008 i Beijing i Kina ble sendt. Sendingen i hd-kvalitet var kun tilgjengelig via det digitale bakkenettet. På den tiden var det ikke på stor nok kapasitet i det digitale bakkenettet til å sende programmer i hd, derfor ble sendingene i NRK1 og NRK2 slått sammen, slik at begge kanalene sendte seremoniene. Samtidig ble kvaliteten på NRK3 senket noe.
12. februar2010 startet NRK med ordinære hd-sendinger, da kanalen NRK1 HD ble lansert. Grunnen til at hd-sendingene startet denne datoen var at Vinter-OL 2010 ble åpnet i Vancouver i Canada denne datoen. NRK hadde på det tidspunktet oppgradert hovedkontrollene sine slik at NRK1 kan sende i hd. Etter OL ble flere andre programmer sendt i hd-kvalitet, som Himmelblå, Ingen grenser og flere filmer. Fra og med 9. februar2011 kom NRK2, NRK3 og NRK Super også med hd-sendinger.[43] NRK har som mål å sende det meste i hd innen 2015.[44][45]
Internett- og mobiltilbud
Det første internettilbudet fra NRK ble startet i 1994. Da gikk tv-programmet Rondo, med Petter Nome, på nett i samarbeid med Oslonett. Litt senere i 1994 lanserte P2-programmet Radionettet sitt tilbud, der man blant annet kunne høre opptak av programmene. NRK har helt siden 1994 publisert nyhetsartikler på sine nettsider.
I dag har NRK et av Europas største multimedietilbud på internett, i 2004 ble NRK den første europeiske kringkasteren med tv-sendinger på mobil. Alle radioprogrammer er tilgjengelig direkte og i opptak tre uker etter sendedato. For tv varierer tilbudet etter rettigheter, men NRK tilbyr direktestrømming av alle sine fjernsyns- og radiokanaler. I januar 2007 la NRK ut en episode av krimserien Kodenavn Hunter til nedlasting i hd-kvalitet. NRK arbeider også med å legge ut alt sitt arkivinnhold på sine nettsider.[46]
NRK var en av få europeiske rikskringkastere som delfinansierte nettilbudet med reklameannonser, men reklamen forsvant i løpet av 2010.[20]
NRK har kanalene FlippKlipp og 4ETG på YouTube. FlippKlipp startet i 2015 og har 200 000 abonnementer (februar 2022), mens 4ETG startet i 2018 og har over 100 000 abonnementer (juli 2021).
NRK Nyheter omfatter alle nyheter produsert av NRKs distriktskontor og nyhetsdivisjonen NDIV (tidligere NYDI), både i fjernsyn, radio og nye medier. Bildet viser en del av nyhetsavdelingens bilpark.
I 1948 startet NRK radioprogram spesielt beregnet på sjøfolk og nordmenn i utlandet. Sendingen gikk under navnet Utenlandssendingen, andre navn var «Sjømannssendingen» eller «Kortbølgen». Programmene var opprinnelig av en times varighet senere en halv time med vekt på nyhetsstoff fra Norge. Et populært innslag var «Postkassa» som ble sendt to ganger ukentlig. Her kunne lyttere i Norge sende platehilsener til familie og venner i utlandet.
Utenlandssendingen ble først sendt fra Fredrikstad kringkaster, senere fra Kvitsøy og det nye senderanlegget i Sveio. Sendingen gikk ut fra Norge på en tid av døgnet som svarte til at det var morgen eller kveld på mottakerstedet. Sendingene ble nedlagt 31. desember2002, da radio over internett hadde gjort disse overflødige.
Forløperen til Utenlandssendingen var sendinger over kortbølge på norsk fra USA under krigen. I august 1940 fikk styreformannen i NRK, dr. Arnold Ræstad, som var kommet over til USA sammen med to av NRKs funksjonærer, Gunnar Nygård og Karl. K. Larsen, utvirket at NRK fikk sendetid over den store private kortbølgesenderen WRUL i Boston. Gunnar Nygård fikk ansvaret for de daglige sendingene. Åpningsdagen var 29. september 1940. Ved åpningsprogrammet ble det blant annet sendt opptak av en tale av Kronprinsesse Märtha. I 1943 ble sendingene for norsk regning over WRUL stoppet. De ble i stedet overført til Office of War Information i New York der de fortsatte til juni 1945.
I løpet av disse årene ble det gjennom lytterrapporter skaffet masse erfaring om hvordan sendingene ble mottatt, avhengig av sendetid og frekvenser. Erfaringene fra disse sendingene dannet grunnlaget for Gunnar Nygårds stilling som sjef for Utenlandssendingene fra NRK som ble åpnet i 1948.
Ledelsen
Styre
Styret i NRK AS har åtte medlemmer: Leder, nestleder og tre styremedlemmer oppnevnt av generalformsamlingen, Kulturdepartementet, samt tre representanter valgt av de tilsette.
Silvija Seres (siden 2016), Bærum. Bakgrunn fra ulike teknologi- og mediebedrifter. Flere styreverv i norsk næringsliv. Tidligere nestleder i styret for Norsk Tipping.
1. varamedlem: Silje Aspholm Hole (siden 2014), Oslo. Leder av Innovasjonspolitisk avdeling, Innovasjon Norge.Tidligere journalist, redaktør og analytiker i flere selskaper.
2. varamedlem: Zeshan Shakar (siden 2018), Oslo. Forfatter og spesialrådgiver ved Oslo rådhus. Bakgrunn som statsviter og økonom.
Ansatterepresentanter:
Lars Toverud, styremedlem med Monica White Martinsen som førstevara (NJ – Norsk Journalistlag).
Tor Egelien, styremedlem med Sigrid Skeie Tjensvoll som førstevara (TF – Tverrfaglig forening).
^Kulturdepartementet. «Vedtekter for NRK AS,»(norsk). NRK. Besøkt 24. mars 2014. «"§ 1 Selskapets navn er Norsk rikskringkasting AS". Stavemåten Norsk Rikskringkasting brukes av enkelte, men er ikke i samsvar med NRKs vedtekter vedtatt av Kulturdepartementet som er NRKs generalforsamling.»
^Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret. (Brønnøysundregisteret registrerer alle bedriftsnavn med kapiteler uavhengig av hvilken skrivemåte bedriften har vedtatt å bruke.
^«NRK er Norges største mediebedrift med avdelinger 56 steder rundt om i Norge. Totalt arbeider ca. 3 500 i NRK, rundt 2 000 ved hovedkontoret på Marienlyst i Oslo, mens de øvrige 1 500 er fordelt på store og små NRK-avdelinger landet rundt.», fra «NRKs brede medietilbud»
^Kirsti Falch-Nilsen, Ingunn Michelsen, Mari Sand Malm (15. desember 2016). «Slutt på NRK-lisensen». NRK.no. Besøkt 15. desember 2016.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^regjeringen. «Meld. St. 38 (2014–2015)». regjeringen.no. Besøkt 17. januar 2017. «13.5.3 Sponsing NRKs sponsorinntekter for 2014 var på ca. 42 mill. kroner. Av dei var 36 mill. knytte til sportsprogram og 6 mill. til kultur- og underhaldningshendingar. Tabell 13.1 viser at sponsorinntektene har lege på eit noko lågare nivå dei siste åra.»
^Aftenposten - HANS FREDRIK DAHL OG HENRIK G. BASTIANSEN MED HISTORIEBOK OM NRK (1.3.1999) «Elster måtte ta flere viktige valg angående EF-avstemningen. Et av dem var at programskapere som hadde tilkjennegitt sin holdning i saken, ikke skulle få lage EF-programmer. Den andre og, ifølge forfatterne, viktigste beslutningen var hvordan fordelingen mellom ja- og nei-fløyen i programmene skulle foregå. EF styrket NRK - Det var et mediehistorisk valg det NRK her gjorde. Elster bestemte at sendingene skulle behandles som et valg med to parter, ikke som valgsendinger der de mange enkeltpartiene er likt fordelt. Det gjorde at de politiske partiene fikk avskåret adgang til NRK. I stedet ble det ja- og nei-bevegelsen som fikk ordet. Etter manges mening var det dette som førte til nei-flertallet. Hvis partiene hadde fått den vanlige plass, som de fikk det i Danmark, ville det blitt ja-flertall som der.»
«NRK gikk styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen, mener Hans Fredrik Dahl i dag. – Landets presse led skibbrudd i 72. Det viste seg at leserne valgte noe helt annet enn det de fleste aviser hadde stått for. Det kolossale misforhold som ble avdekket mellom avisene og leserne, førte til at partipressen som institusjon møtte sitt Waterloo, mens NRK med sin dekning og to-polete beslutning var i takt med velgerne. Derfor gikk NRK styrket ut av den tids EU-debatt i forhold til pressen, sier Hans Fredrik Dahl.»
.png){kind=logo}
Norge 
