Niels W. Gade Niels Wilhelm Gade | |||
---|---|---|---|
Født | Niels Wilhelm Gade 22. feb. 1817[1][2][3][4] København[5][6][4] | ||
Død | 21. des. 1890[1][2][3][4] (73 år) København[7][4] | ||
Beskjeftigelse | Klassisk komponist, dirigent, musikkpedagog, universitetslærer, fiolinist | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[8] | ||
Gravlagt | Holmens kirke | ||
Medlem av | Royal Philharmonic Society (1859–)[9] | ||
Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Pour le Mérite Dannebrogordenen | ||
Sjangre/ former | Symfoni | ||
Instrument | Fiolin, orgel, pipeorgel | ||
IMDB | IMDb | ||
Niels Wilhelm Gade (født 22. februar 1817 i København, død 21. desember 1890 i Danmark) var en dansk komponist og dirigent. Gjennom flere årtier var Gade den dominerende skikkelsen i dansk musikkliv. Hans mest kjente verk er nok «Brudevalsen» (fra Et Folkesagn), samt «Elverskud» (ballade for soli, kor og orkester).
Niels W. Gade fikk sitt gjennombrudd som komponist som 24-åring i 1841 med fantasi-ouverturen Efterklange af Ossian.
Hans Symfoni nr. 1 På Sjølunds fagre Sletter ble uroppført av Felix Mendelssohn med Gewandhausorkestret i Leipzig. Den var en så stor suksess, at Mendelssohn tilbød ham å bli sin assistent. Han slo seg ned i byen og ble fort et stort navn i Tyskland. Ved Mendelssohns død i 1847 overtok Gade hans stilling som sjef for orkestret.
I forbindelse med utbruddet av den dansk-tyske krig i 1848, valgte Gade imidlertid å vende hjem til Danmark, hvor han som direktør for både Musikforeningen og Det Kongelige Danske Musikkonservatorium hadde stor innflytelse på det danske musikkliv i annen halvdel av 1800-tallet.
Denne innflytelsen skulle etterhvert bli utfordret av andre musikkselskap, som for eksempel Euterpe, stiftet av Chr. Fr. Emil Horneman og blant andre Edvard Grieg i København i 1865.
Etter Gades død i 1890 avtok innflytelsen fra hans person og musikk raskt. Hans musikk hadde – bortsett fra de tidligere nevnte verk – ikke den store holdbarhet, og snart var den feiet av banen av de nye tendenser, som kom med bl.a. Carl Nielsens musikk på begynnelsen av 1900-tallet.
«Elverskud» er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[10]