F-5 Freedom Fighter/Tiger II
Norsk F-5A
Informasjon
RolleJagerfly
ProdusentNorthrop
Første flyvning30. juli 1959
Introdusert1962
Utfaset1995 (Norge)
StatusMiG simulator (USAF)
Brukt avUSAF
US Navy, Botswana, Canada, Chile, Hellas, Iran, Luftforsvaret (Norge), Singapore, Sør-Korea, Spania, Taiwan, Sør-Vietnam, Tyrkia
Antall produsert2 224+
EnhetsprisUS$2.1 millioner (F-5E)
Utviklet fraT-38 Talon
Videreutviklet tilCF-5 Freedom Fighter
F-20 Tigershark
X-29

F-5 Freedom Fighter er et to-motors amerikansk jagerfly, produsert i flere varianter av Northrop mellom 1962 og 1987. Flyet var basert på det supersoniske treningsflyet Northrop T-38 Talon, og var tenkt som et lavkost-jagerfly. Det amerikanske luftforsvaret var imidlertid ikke interessert i denne typen jagerfly. Derimot var den amerikanske hæren interessert i et slikt fly som bakkeangrepsfly, en interesse som luftforsvaret ikke delte.

F-5A/B Freedom Fighter

Flytypen F-5A ble en del av USAs våpenhjelp til sine allierte. Første land som mottok den var Norge i 1964. Det ble på slutten av 1990-tallet gjort forberedelser for å ta 15 F-5 jagerfly ut av fredsdrift i Luftforsvaret for utfasing. Det ble bygget totalt 636 F-5A samt 200 av to-setersversjonen F-5B. Også denne versjonen ble benyttet av det norske Luftforsvaret.

F-5E/F Tiger II

Vraket av en marokkansk F-5 Tiger II, skutt ned av Polisario under kampene om Tifariti i 1991.

1970-tallet ble en større versjon av flyet, F-5E Tiger II, produsert. I tillegg til forlenget flykropp og større vingeflater var denne versjonen også utstyrt med radar, noe den første varianten ikke hadde. F-5E, og to-setersversjonen F-5F, hadde også mer avansert avionikk og begge varianter var bestykket.

F-5E/F Tiger III

Oppgradering utført av Israel Aircraft Industries (IAI) for det chilenske flyvåpenet. Fløy første gang 8. juli 1992 som F-5 Plus Tiger III, men ble omdøpt til Tigre III og levert til det chilenske flyvåpenet fra september 1993. Skroget og motorene er uendret (F-5E/F standard), men avionikken og våpensystemene ble skiftet ut og modernisert. Tigre III ble blant annet oppgradert med en moderne cockpit med to MFD (multi function display), en Elta EL/M-2032 radar som har større rekkevidde enn APG-66 i bruk med samtidige F-16 og et utvidet våpensystem som inkluderer Python-3 luft til luft missiler og mulighet for å bære laserstyrte våpen.

RF-5A/E Tigereye

Både F-5A og E variantene ble produsert som fotorekognoseringsfly. Disse fikk betegnelsen RF-5A og RF-5E. Flyene var uten radar og bestykning, men var utstyrt med rekognoseringsutstyr i nesepartiet.

F-5G/F-20 Tigershark

F-20 Tigershark avfyrer en AGM-65 Maverick-missil

F-5G ble utviklet som en en-motors variant av F-5E. Flyet var tenkt som eksportalternativ og konkurrent til F-16 Fighting Falcon, og fikk etterhvert betegnelsen F-20 Tigershark. Flyet ble imidlertid ingen suksess, og prosjektet ble lagt ned.

CF-116

F-5 ble lisensprodusert i en rekke land, deriblant Canada og Spania. Den kanadiske versjonen ble produsert av Canadair og fikk betegnelsene CF-116A, CF-116A(R) og CF-116D.

Brukere

Selv om det amerikanske forsvaret ikke bruker flytypen i sine enheter, benytter de den som motstander (OPFOR) i øvelser, siden den har liknende ytelse som tidligere sovjetiske MiG-21. Flyet er i bruk i det Kenyanske flyvåpenet og deltar aktivt i kampen mot Al Qaeda affiliaten Harakat Al Shabaab både på 2010 og 2020 tallet.https://piracyreport.com/index.php/topic/64

Norge

Norsk F-5

De elleve første av de i alt 108 F-5 Norge benyttet ble levert til Rygge flystasjon i mars 1966.[1] Flyene ble fløyet fra USA via Grønland og Island. Senere, blant annet i forbindelse med våpenhjelp-programmet, ble det levert 78 F-5A, 14 F-5B og 16 RF-5A fram til årsskiftet 1970/71. Flytypen ble benyttet av skvadronene 332, 334, 336, 338, 717 og 718 skvadron.

De norske flyene ble tatt ut av operativ drift i 1990, bortsett fra 336 skvadron ved Rygge som opererte maskinen helt fram til nedleggelsen i 2000. Dette var også Norges Tigerskvadron. I tillegg ble noen av flyene del av «Eye of the Tiger»-avdelingen (EoT)[2] som ble benyttet til testflyvning i forbindelse med utprøvingen av det nye, norskutviklede sjømålsmissilet Naval Strike Missile (NSM).

Høsten 2006 kom nyheten om at flyene, 15 i alt, skulle selges til milliardæren Ross Perot jr.[3][4], som skulle benytte dem i forbindelse med en flyskole. Men salget ble stoppet fordi det ikke var blitt godkjent av verken norske eller amerikanske myndigheter.[5]

Flyene står pr. 2011 fortsatt oppbevart på Rygge flystasjon[6]

Northrop F-5A(G) Freedom Fighter cockpit utstilt ved Flysamlingen Forsvarets museer. Serial no. 208 (66-9208)

Varianter

Jagerfly

Rekognoseringsversjoner

Treningsversjoner

Andre varianter

CF-116

Lisensversjoner

Ulisensierte versjoner

Spesifikasjoner (F-5E)

Northrop F-5 Freedom Fighter
Tekniske data
Mannskap 1
Lengde 14,68 m
Vingespenn 8,13 m
Høyde 4,06 m
Vingeareal 17,28 m²
Vekt (uten last) 4 347 kg
Vekt (maksimalt) 11 192 kg
Motor 2 × General Electric J85-GE-21B
(2 × 15,5 kN)
Ytelser
Maksimal hastighet 1 740 km/t
Rekkevidde 2 860 km
Marsjhøyde 15 800 m
Klatrefart 175 m/s
Bevæpning
Maskinkanoner 2 × M39A2, 20 mm

Referanser

  1. ^ Tom Arheim, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen, Sverre Thuve (1994). Fra Spitfire til F-16 : Luftforsvaret 50 år 1944–1994. Oslo: Sem & Stenersen. s. 58. ISBN 82-7046-068-0. 
  2. ^ Prosjekt "Eye of the Tiger " (EoT)[død lenke]
  3. ^ Forsvars-Forum: Selger jagerfly til USA[død lenke]
  4. ^ VG Nett: Vil selge kampfly til Texas-milliardær[død lenke]
  5. ^ Aftenposten.no: Nekter flysalg til milliardær
  6. ^ Aftenposten.no:Flyene som ikke lar seg selge

Eksterne lenker