Ny Kultur-bevegelsen (tradisjonell kinesisk: 新文化運動 forenklet kinesisk: 新文化运动, pinyin: Xīn Wén Huà Yùn Dòng) knytter seg til perioden fra 1917 til 1923 i Kina, en periode preget av intellektuell gjæring og studentprotester mot krigsherrenes styre. Den kulminerte med Fjerde mai-bevegelsen av 1919.

Blant bevegelsens mest fremtredende personer kan nevnes Chen Duxiu, Cai Yuanpei, Li Dazhao, Lu Xun og Hu Shi. De hadde alle en bakgrunn fra klassaisk konfuciansk dannelse, men så på nettopp denne typen pregning som et av hovedhindrene for Kinas modernisering.

Historie

Ny Kultur-bevegelsen ble innvarslet av stiftelsen av tidsskriftet Ny Ungdom i 1915 av professor Chen DuxiuPekinguniversitetet.[1] Som følge av Qing-dynastiets sammenbrudd og svakhetene i den nye republikanske regjering kom Ny Kultur-bevegelsen, som var overbevist om at grunnen til landets misére var å finne i problemer ved den nasjonale kulturelle arv. Dette skulle også bli et grunnlag for den mer utbredte og politisk orienterte Fjerde Mai-bevegelsen.[2]

Referanser

  1. ^ Furth, Charlotte (1983). «Intellectual change: from the Reform movement to the May Fourth movement, 1895-1920». I John K. Fairbank. Republican China 1912-1949, Part 1. The Cambridge History of China. Cambridge: Cambridge University Press. s. 322-405. ISBN 9780521235419. 
  2. ^ Schwartz, Benjamin (1983). «Themes in Intellectual History: May Fourth and After». I John K. Fairbank. Republican China 1912-1949, Part 1. The Cambridge History of China. Cambridge: Cambridge University Press. s. 406-451. ISBN 9780521235419. 

Litteratur