| Ole Christian Kvarme | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 11. nov. 1948 (75 år)Molde[1] | ||
| Beskjeftigelse | Prest, oversetter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | MF vitenskapelig høyskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ole Christian Mælen Kvarme (født 11. november 1948 i Molde) er en norsk prest, misjonær, bibeloversetter, sakprosaforfatter og biskop. Kvarme var biskop i Borg bispedømme fra 1998 til 2005 og i Oslo bispedømme fra 2005 til 2017.
Kvarme er oppvokst i Trondheim. Han har teologisk utdannelse fra Menighetsfakultetet i Oslo, og ble cand.theol. derfra i 1974. Han har også det praktisk-teologiske seminar fra MF. Kvarme har også hebraisk mellomfag fra Universitetet i Oslo (1970), og studier i rabbinisme og judaistikk fra Göttingen i Tyskland og Jerusalem i 1975 og 1976.
Han ble ordinert til misjonspresttjeneste i Bodø 1975. Kvarme var vitenskapelig assistent ved Menighetsfakultetet 1972–1974, og arbeidet som bibeloversetter i Det Norske Bibelselskap i 1973. I 1975 var han vernepliktig feltprest. Han var misjonsprest for Den Norske Israelsmisjon 1976–1981, med bosted i Haifa i Israel. Samtidig var han eksekutivsekretær for Bibelselskapet i Israel og for Bibelselskapet på Vestbredden for De Forente Bibelselskaper. Deretter bestyrer for Caspari Center for bibelske og jødiske studier i Jerusalem, 1982–1985, og generalsekretær i Bibelselskapet, 1986–1996.
Fra 1996 til 1998 var han domprost i Oslo domkirke. I 1998 ble han utnevnt til biskop i Borg, en stilling han hadde inntil han 11. mars 2005 ble utnevnt til biskop i Oslo.[2] Kvarme gikk av som biskop i Oslo 30. september 2017.[3]
Kvarme har hatt en rekke ledende tillitsverv. Blant dem kan nevnes
I en lang nominasjons- og avstemningsprosess til bispestolen i Oslo ble Kvarmes lojalitet til et vedtak fra Den norske kirkes øverste organ kirkemøtet fra 1997 fremhevet som et problem av motstandere av hans kandidatur. Den avtroppende biskop, Gunnar Stålsett, hadde i ord og handling fristilt seg fra dette vedtaket, blant annet ved å ansette prester som levde i homofilt samliv og ved å presteordinere kandidater som levde i slike forbindelser, og dette var blitt vel mottatt blant annet i sentrale politiske kretser i hovedstaden. Alle de to eller tre øvrige kandidater som regjeringen hadde til utvalg ved rådgivningsprosessens avslutning, hadde tilkjennegitt en holdning som lignet på Stålsetts.
Selv ytret Kvarme seg lite om saken i de månedene striden rundt ham stod på. Til avisen Vårt Land svarte han på spørsmålet «Hvilken utvikling vil du arbeide for i kirkens forhold til homofile?» på følgende måte: «Jeg mener Kirkemøtets vedtak i 1997 var et riktig vedtak. Samtidig har vi et stort arbeid å gjøre for å la homofile og lesbiske kjenne seg hjemme i menighetens fellesskap – enten de har valgt å leve alene, eller de har gjort andre valg. I dette henseende har jeg i eget bispedømme løftet frem som god veiledning betenkningen fra biskopene Steinholt og Hagesæther i 1997, om Homofili og sjelesorg.»
Kvarme blir omtalt[av hvem?] som en moderat konservativ.[trenger referanse]