Polhavet Nordishavet | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Type | Verdenshav | ||
Areal | 15 558 000 km²[1] | ||
Dybde | 5 567 m (maks)[1] 1 205 m (snitt)[1] | ||
Volum | 18 750 000 km³ [1] | ||
Salinitet | 30–34 ‰ [2] | ||
Del av | Atlanterhavet, Verdenshavet | ||
Posisjon | |||
![]() Definisjonen av Polhavets areal og utstrekning varierer. Her er The World Factbook (blå) og Den internasjonale hydrografiske organisasjons (sort, ekskl. randhav) definisjoner. | |||
![]() Polhavet 82°N 12°Ø | |||
Polhavet, eller Nordishavet[3], er det minste av jordens fem verdenshav, og omfatter de arktiske områdene. Polhavet inkluderer havet rundt Nordpolen og de tilstøtende randhavene langs kontinentenes nordkyster; Karahavet, Laptevhavet, Øst-Sibir-havet, Tsjuktsjerhavet, Beauforthavet og Lincolnsjøen.[4] Noen kilder regner også Grønlandshavet, Barentshavet, Kvitsjøen og farvannene i Det kanadiske polararkipelet som del av Polhavet, men de kan også regnes til Atlanterhavet.
Følgende land har kyst mot Polhavet: Norge (Svalbard), Russland, USA (Alaska), Canada og Danmark (Grønland).
Polhavet dekker et areal på ca. 15,5 millioner km², har et gjennomsnittlig dyp på 1 205 m og rommer en vannmengde på 18,75 millioner km³.[1]
Den eurasiske kontinentalplaten fortsetter utenfor kysten av Russland som en bred kontinentalsokkel som omfatter Barentshavet, Karahavet og de østlige delene av Nordishavet, dvs. Laptevhavet, Østsibirhavet og Tsjuktsjerhavet. Her er Nordishavet et grunt sokkelhav med en dybde på under 200 m. Nord for Sibir har sokkelen en bredde på 600-800 km, mens den i de vestlige delene av havet er mye smalere.
Selve polarbassenget har over store områder dyp på over 3 000 m, men er oppdelt ved tre parallelt gående rygger. Den midtarktiske ryggen strekker seg fra nordøstpynten av Grønland mot Nysibirøyene. Den mektige Lomonosovryggen strekker seg fra nord for Grønland til Nysibirøyene. Nordvest for Ellesmereøya går Alfaryggen ut i polbassenget og fortsetter i Mendelejevfjellene, som slynger seg i retning av sokkelen utenfor Øst-Sibir-havet.
Mellom Den midtarktiske ryggen og sokkelen utenfor Barentshavet og Karahavet ligger Frambassenget, som er 4 665 m på det dypeste. Mellom Den midtarktiske ryggen og Lomonosovryggen ligger Det eurasiske bassenget. Makarovbassenget er dyphavet mellom Lomonosovryggen og Alfaryggen/Mendelejevfjellene, og Kanadabassenget er det store dyphavsbekkenet mellom Alfaryggen og Alaska.