Politivold er en betegnelse på voldsbruk fra politiets side. Ved siden av militærvesenet er politiet vanligvis den eneste institusjonen med lovfestet myndighet til autorisert maktbruk. For de fleste stater er denne lovfestede myndigheten geografisk begrenset til statens grenser.
Begrepets innhold er omstridt; dels brukes det om all voldsbruk fra politiet, dels brukes det om overdreven voldsbruk. Når vold er overdreven så vil det ofte være snakk om illegitim vold. På grunn av uklarhet i begrepets innhold så kan en part i en konflikt ønske å bruke uttrykket for å indikere at det har skjedd en illegitim utøvelse av vold, der det imidlertid kan ha vært snakk om legitim bruk av vold[1]. På den andre siden benyttes begrepet til å beskrive ulovlig vold fra politiets side, eventuelt vold som oppfattes som ulovlig.[2]
I Norge er politivoldsakene i Bergen i 1970-årene og 1980-årene et kjent tilfelle av omfattende politivold i nyere tid. Bare en liten del av anmeldte tilfeller av politivold i Norge ender med domfellelse.[trenger referanse]
Statistikken i slike saker viser at anmeldelser sjelden har konsekvenser for polititjenestemannen. Første halvår 2008 behandlet Spesialenheten for politisaker 485 saker og i 3 prosent av tilfellene førte anmeldelsen til påtaleavgjørelsene slik som forelegg, siktelse, tilståelsesdom eller tiltale. En del saker ble ikke avgjort ved spesialenheten, men gikk til administrativ vurdering hos politimester eller sjef for særorgan. Dette skjedde i 19 tilfeller. Blant de som klager på behandling av saken var det kun tre som nådde frem, av 74 klager på Spesialenhetens avgjørelser ble disse opprettholdt i 71 saker.[trenger referanse]
For en av 1000 svarte menn som dør i USA er politiet dødsårsak, dette er 2,5 ganger tallet for hvite menn. For dødsfall blant svarte menn i aldersgruppen 20-24 år er politiets bruk av makt årsak til 1,6 % av alle dødsfall.[3] Svarte menn i USA har fem ganger så stor sannsynlighet for å bli drept ubevæpnet som hvite.[4] Svarte i USA blir klart hyppigere utsatt for politivold enn hvite.[5][6] Svarte og «hispanics» blir hyppigere stanset på gaten og undersøkt av politiet.[7][8] Sett i forhold til folketallet blir langt flere i USA drept av politiet i andre vestlige land.[9] Ordensforstyrrelse (disturbances) var den vanligste situasjonen der politiets maktbruk førte til dødsfall (23 % av tilfellene i The Guardians opptelling). I 44 % av tilfellene med dødelig resultat var personen ubevæpnet.[10]
I 1992 var det omfattende demonstrasjoner etter arrestasjonen av Rodney King i Los Angeles endte med at politimennene ble frikjent. 59 personer omkom i urolighetene. I 2014 døde Eric Garner da han ble holdt nede av flere politimenn under en pågripelse. Politimennene ble ikke tiltalt noe som ble fulgt av store demonstrasjoner.[11]
Siden 2012 har politiet i Minneapolis brukt kvelertak ved pågripelser 428 ganger, i 14 % av disse tilfellene mistet personen bevisstheten. Av de som ble tatt kvelertak på var to tredeler svarte personer som utgjør 19 % av byens innbyggere. Politiets instruks i Minneapolis tillater kvelertak «på en eller begge sider av en persons hals med en arm eller et ben, uten at det blir satt direkte press på luftveier eller luftrør». Denne metoden er tatt ut av bruk i mange andre deler av USA fordi metoden er farlig og fordi politifolk ofte misforstår offerets oppførsel.[12]