Portsmouth Sinfonia var et engelsk orkester grunnlagt av læreren Gavin Bryars og en gruppe studenter ved Portsmouth School of Art i 1970. Sinfonia var åpen for alle og endte opp med å bli et orkester for folk som enten var uten musikalsk erfaring eller, hvis de var musikere valgte de å spille et annet instrument en det de behersket.[1]
Repertoaret var til å begynne med kjente klassikere som «The Blue Danube», «Nøtteknekkeren», «Air», Peer Gynt «Morgenstemning» og «I Dovregubbens hall». De utvidet i senere tid repertoaret til også å omfatte populærmusikk og rock and roll.
I stedet for å benytte de mest kompetente musikerne, oppfordret de alle til å bli med, uavhengig av talent, evne eller erfaring. De eneste reglene var at alle måtte komme på øving og at folk skulle prøve sitt beste for å få det til og ikke med vilje prøve å spille dårlig.[1][2]
Den første innspillingen av Sinfonia var av Rossinis, William Tell Overture, som ble sendt ut som invitasjon til avslutningen på skolen det året.
Det var også kjente musikere med i Sinfonia. Brian Eno var en av disse, han spille klarinett og produserte deres to første album.
Deres første album, Portsmouth Sinfonia Plays the Popular Classics, ble utgitt i mai 1974. De ble invitert til å spille på Londons Royal Festival Hall, de spilte en rekke konserter rundt omkring i Storbritannia og senere når populariteten hadde økt ennå mer spilte de en konsert i Royal Albert Hall.[1]
I 1981 ga de ut en singel "Classical Muddly" hvor det ble lagt på en disco-beat, singlen havnet på 40-hit i UK Singles Chart.
Selv om gruppen aldri formelt ble oppløst, sluttet den å opptre i 1979.[1]
I 2012 var fjerde episode i BBC sin serie In Living Memory viet Portsmouth Sinfonia: I 1974 solgte Portsmouth Sinfonia ut Albert Hall. Det ble kalt "verdens verste orkester", men blant medlemmene var Brian Eno og Michael Nyman. Var det bare en spøk?[3]