Psykopomp (fra gresk betydning ψυχοπομπός, psychopompós, også kalt "sjelens veileder") er et mytologisk vesen som opptrer i de fleste religioner, som en ånd, en gud, en daimon, eller en engel hvor dens hensikt er å sluse og lede de nydøde sjeler over til etterlivet, i dødsriket.
Deres rolle er ikke å dømme de avdøde, men gi dem trygg ferd til etterlivet i underverden. Ofte er de framstilt i gravkunst og har vært i ulike tider kulturer assosiert med fugler som ravner, kråker, ugler, spurver, og dyr som hester, hjorter og delfiner.
I analytisk psykologi (også kjent som jungiansk psykologi) er psykopomp en formidler mellom det ubevisste og bevisste. Det er symbolsk personifisert i drømmene som en vismann (eller kvinne), eller noen ganger som et hjelpsomt dyr.[1] I mange kulturer fyller sjamanen rollen som psykopomp. Dette kan muligens ikke bare omfatte å følge sjelen til den døde, men også omvendt: å gi hjelp ved fødsel, å introdusere den nyfødtes sjel til verden.[2]
Sammenlign Vergilius’ rolle som veiviser i Helvete og Skjærsilden i Dantes Den guddommelige komedie.
Et moderne eksempel av en psykopompen er mannen med ljåen som stammer fra England på 1400-tallet. Gjennom årene er "mannen med ljåen" adoptert til andre kulturer i hele verden som den japanske kulturen, shinigami.[3]