RAF Bomber Command var organisasjonen som kontrollerte Royal Air Forces bombefly fra 1936 til 1968. Under andre verdenskrig bombet og ødela RAF Bomber Command en betydelig del av Tysklands industrielle kapasitet og mange tyske byer.
RAF Bomber Command var organisasjonen som kontrollerte Royal Air Forces bombefly fra 1936 til 1968. Under andre verdenskrig bombet og ødela RAF Bomber Command en betydelig del av Tysklands industrielle kapasitet og mange tyske byer.
I juni 1936 presenterte Royal Air Force en ny organisasjonsform. Fram til da hadde luftforsvaret av De britiske øyer vært underlagt Air Defence of Great Britain Command. Med virkning fra 1. juli skulle det opprettes fire nye kommandoer, tre operative og en treningskommando; Bomber Command, Fighter Command, Coastal Command og Training Command. Bomber Command skulle administrere bombeflyskvadronene, organisert i grupper. Det var opprinnelig fire grupper (Nos. 1,2&3 (Bomber) Groups og No. 6 (Auxiliary) Group). Første sjef for kommandoen ble Air Vice-Marshal John Miles Steel.[1]
Ved opprettelsen besto bombeflystyrken fremdeles av biplan som for eksempel Vickers Virginia og Vickers Vincent. Men allerede før 1936 hadde man begynt å se opp for den tyske opprustningen.
I september 1939, ved utbruddet av andre verdenskrig, hadde Bomber Command vokst fra fire til seks grupper. Man kunne stille 280 fly med mannskaper, og disponerte 27 flystriper. Flyparken besto av Bristol Blenheim, Vickers Wellington, Armstrong Whitworth Whitley og Handley Page Hampden.
Ved krigens slutt kunne man mønstre 1 069 fly med mannskaper fordelt på 96 skvadroner og syv operasjonsgrupper fra 60 flystriper.[2]
I løpet av krigen ble Avro Lancaster den store arbeidshesten. De nesten 7 000 Lancaster-flyene som ble levert til Bomber Command, fløy 156 192 sortier og slapp 608 612 tonn bomber. 3 340 Lancastere gikk tapt på tokt. Handley Page leverte 6 179 Halifax-fly. Disse fløy 82 773 sortier.[4]
Da krigen var over, hadde Bomber Command mistet 47 268 luftpersonell i rene operasjonsoppdrag. I tillegg hadde 8 305 mistet livet i forbindelse med treningsflyging og andre flyulykker. 9 838 var krigsfanger. Totalt mistet RAF 70 253 under operasjonsflyging.[5] Det ble fløyet totalt 364 514 sortier, med et tap av 8 325 fly.[6]
Minst 60 nordmenn gjennomførte lufttjeneste i Bomber Command under andre verdenskrig. Av disse omkom 29 under operasjonene, mens fem overlevde nedskytninger og satt som krigsfanger krigen ut.[7]
Fil:Vallø bilde5 april mai 1945.jpgRAF Bomber Command sitt siste større strategiske bombeangrepet ble gjennomført mot oljeraffineriet på det lille tettstedet Vallø utenfor Tønsberg.
Allerede under andre verdenskrig var det kritiske røster på alliert side mot bombeoffensiven, og etter krigen ble den til dels sterkt kritisert. Særlig det store tap av tyske sivile ble utsatt for kritikk, som ved bombingen av Dresden.[8]
Demobiliseringen kom fort; allerede i 1948 var flystyrken kuttet fra 1560 til 160 fly. 96 Avro Lincoln, 48 Avro Lancaster og 16 Mosquito fordelt på 24 skvadroner var Bomber Commands frontlinjestyrke juni 1948. Selv om Lincoln hadde erstattet Lancaster i løpet av 1949, manglet man kapasitet til å nå Moskva. I 1950 og 1951 ble det skaffet nok Boeing Washington-fly til å bestykke åtte skvadroner.
I april 1968 ble Bomber Command og Fighter Command slått sammen til én kommando, RAF Strike Command, etter et politisk vedtak i 1967.
