Sandro Mazzola | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Alessandro Mazzola 8. nov. 1942[1] ![]() Torino | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller (–1977) ![]() | ||
Far | Valentino Mazzola | ||
Søsken | Ferruccio Mazzola | ||
Nasjonalitet | Italia | ||
Utmerkelser | Hall of Fame del calcio italiano – italiensk veteran (2014)[2] | ||
Alessandro «Sandro» Mazzola (født 8. november 1942 i Torino) er en tidligere italiensk fotballspiller. Han er sønn av den tidligere stjernespilleren Valentino Mazzola, og var en av italiensk fotballs største stjerner på 1960- og 1970-tallet.
Sandro Mazzola spilte hele sin karriere i Inter, hvor han var med på å vinne fire ligamesterskap, og gikk til topps i Europacupen i 1964 og 1965. Han spilte 70 landskamper for Italia, og scoret 22 landslagsmål. Han deltok i tre VM-sluttspill, og var tapende finalist i 1970. Han var også med på det italienske laget som ble europamestere på hjemmebane i 1968.
Mazzola debuterte for Inter i 1961, og scoret i debuten. I likhet med sin far, var Mazzola offensiv midtbanespiller, og spilte med trøye nummer 10. I løpet av sine 17 sesonger på San Siro, spilte han 418 kamper i Serie A, og scoret 116 mål. I 1971 kom han på andreplass i kåringen av årets spiller i Europa, bak Johan Cruijff.