Segl (tidligere ofte kalt sigill) er et avtrykk i voks på papir med en oblat eller lakk på et dokument eller en konvolutt. Avtrykket er laget med et signet eller stamp. Voksen kunne være ufarget, rød, grønn eller svart brun. Segllakken var som regel rødfarget, men kunne også være svart eller andre farger i sjeldne tilfeller.
Voksen eller lakken ble først varmet opp slik at den ble flytende og klebrig, og dryppet til en klump på dokumentpapiret. Signetet eller stampen ble så presset ned i massen før denne var stivnet, og avtrykket ble da synlig i massen. Hvis et dokument besto av flere løse sider, ble sidene hullet og buntet sammen med en segl-tråd, og seglet ble festet til både tråden og papiret, slik at arkene ikke kunne adskilles uten å bryte seglet eller tråden. Segl-tråden var i middelalderen gjerne to-farget (gul og rød) i lin, men senere var det vanlig med ensfarget tråd.
Tidligere var et signet og et segl en høyst personlig ting som ble brukt sammen med eller i stedet for en persons underskrift. Segl ble derfor satt på viktige dokumenter, så som forordninger, vitneprov, erklæringer, søknader, brev, skjøter og kontrakter. I Norge har man ikke bare segl fra konger, geistlige, lagrettemenn, embetsmenn og handelsstand, men også håndverkere, skippere og bønder brukte segl. I dag har ikke segl den samme funksjonen som før og brukes nå mest til pynt. Et innrykk av utbredelsen og mengden av segl på 1600-tallet i Danmark-Norge, gir Enevoldsarveregjeringsakten av 1661 som har 2 297 navngitte enkeltpersoners segl. For Norges del er det segl fra 18 adelsmenn, 87 geistlige, 46 byborgere og hele 406 bønder fra store deler av landet.
Hovedinnholdet i seglene, det vil si det sentrale motivet, er vanligvis et av de følgende: Et bumerke, et monogram, et bilde, et portrett eller et heraldisk våpenskjold.
Seglene kan også komme til nytte i slekts- og stedsgranskning. Det hender at motivene kan fortelle litt om signeteierens verdensbilde, ideer, påvirkninger og lignende. Ser vi på flere segl under ett, kan det vise seg at de ligner hverandre. Da kan de kanskje fortelle noe om slektsforhold, naboskap, yrke og lignende. Dessuten kan seglenes formgivning vise signetgravørens faglige dyktighet, samt hvilken kvalitet som signeteieren ville ha i sitt personlige segl. Vi ser også de skiftende moter og stilretninger i utformingen av seglene.
Segl er også kjent fra antikken i Europa, Midtøsten og Egypt, blant annet omtalt mange steder i Bibelen. Disse seglene skiller seg på flere måter fra de europeiske seglene som ble brukt fra tidlig middelalder og framover. Voksseglene fra middelalderen har historisk, kulturhistorisk og kunsthistorisk interesse.
Norge:
Andre land: