Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | |||
---|---|---|---|
Org.form | Stiftelse | ||
Org.nummer | 983360521 | ||
Stiftet | 2006 | ||
Land | Norge | ||
Hovedkontor | Oslo | ||
Adm.dir. | Guri Hjeltnes (2012)[1] | ||
Nettsted | hlsenteret.no (nb) hlsenteret.no (en) | ||
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter 59°53′56″N 10°40′40″Ø |
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (også kalt HL-senteret eller Holocaustsenteret) er et norsk forskningsinstitutt organisert som en stiftelse som er en del av Universitetet i Oslos «randsone».[2] Senteret driver forskning og kunnskapsformidling om sivilisasjonssammenbrudd, folkemord og menneskerettigheter med særlig vekt på holocaust. Det ble etablert i 2001. Direktør er Guri Hjeltnes.
Senteret ble etablert av Universitetet i Oslo i 2001. Senteret er lagt til Villa Grande på Bygdøy i Oslo, i det som var Vidkun Quislings krigsresidens. I perioden 2001 til 2006 holdt senteret hus ved Universitetet i Oslo, i det nå revne «Kjøkkenmesterens hus» i Ullevålsveien 105.[3] Stiftelsens samlede kapital var ved utgangen av 2010 kr. 50 963 923.[4]
I perioden 2002 til 2012 var Odd-Bjørn Fure forskningsdirektør. Fure har argumentert for at Nasjonal Samling (NS) var blant de verste når det gjaldt å utlevere egne statsborgere. Om den tyske okkupasjonen av Norge hadde vart lenger, ville det ifølge Fure antakelig ha gått hardt utover andre minoriteter. I forbindelse med arbeidet med senterets permanente utstilling har man funnet materiale som viser at NS arbeidet med tanker om «en jødisk løsning på taterproblemet».
I forbindelse med den offisielle åpningen av senteret på Villa Grande onsdag 23. august 2006 beskrev Dagbladet senteret som unikt, siden det ikke bare har utgangspunkt i en av vår tids verste forbrytelser, men også setter holocaust inn i et perspektiv av en global forfølgelsestradisjon i moderne historie.[5] I den samme anledning påpekte Aftenposten at senteret ble åpnet samtidig som de siste tidsvitnene fra kampen mot nazismen var i ferd med å forvinne og antisemittismen blomstret opp igjen.[6] På lederplass skrev Morgenbladet at «[v]i trenger Villa Grande som et mentalt beredskapssenter som formidler og påvirker, som kartlegger og avslører irrasjonelle forestillinger. Som peker på folkemord i samtiden, som i Darfur, som roper et varsku [...] mot at en stat som Iran – som den andre i historien! – i dag definerer seg som antisemittisk.»[7]
Senteret administrerer Benjaminprisen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.