| Siegfried Sassoon | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 8. sep. 1886[1] Matfield | ||
| Død | 1. sep. 1967[1][2] (80 år) Heytesbury[3] | ||
| Beskjeftigelse | Reporter, skribent, militært personell, lyriker | ||
| Utdannet ved | University of Cambridge Clare College[4] New Beacon School Marlborough College | ||
| Ektefelle | Hester Gatty (1933–)[5][6] Stephen Tennant[5] | ||
| Partner(e) | Stephen Tennant | ||
| Far | Alfred Ezra Sassoon[5][7] | ||
| Mor | Theresa Thornycroft[5] | ||
| Søsken | Hamo Watts Sassoon[5] | ||
| Barn | George Sassoon[5] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[8] Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Gravlagt | Somerset | ||
| Språk | Engelsk[9] | ||
| Utmerkelser | Military Cross Kommandør av Order of the British Empire James Tait Black Memorial Prize Queen’s Gold Medal for Poetry Hawthornden Prize | ||
| Periode | 1900-tallet | ||
| Sjanger | Poesi, dagsavis | ||
| Debut | The Daffodil Murderer (1913) | ||
| Notable verk | Memoirs of a Fox-Hunting Man | ||
| Påvirket av | Thomas Hardy, E. M. Forster, Robert Graves, Henry Vaughan, William Halse Rivers Rivers, Henry Head, Edmund Gosse | ||
Siegfried Loraine Sassoon (født 8. september 1886, død 1. september 1967) var en britisk poet og forfatter. Han fikk sitt gjennombrudd som poet under den første verdenskrig. Han skrev også prosa, blant annet den halvt selvbiografiske trilogien The Complete Memoirs of George Sherston.
Sassoon var av jødisk herkomst på farssiden. Sitt tyskklingende fornavn fikk han fordi moren var begeistret for Wagner. I sin ungdom brukte Sassoon mye av tiden på revejakt, fordi han hadde mislyktes med (eller ikke ville fullføre) studiene. I denne perioden skrev han en del poesi, men fikk ikke noe særlig anerkjennelse.
Han vervet seg som frivillig ved verdenskrigens utbrudd 1914, men på grunn av en rekke omstendigheter (blant annet en brukket arm) drøyde det før han kom ut i aktiv tjeneste. Han fikk tilnavnet «Mad Jack» av soldatene sine under krigen på grunn av sin nærmeste suicidale oppførsel under aksjoner. Under krigen mistet Sassoon broren sin og mange nære venner, noe som fikk dyp påvirkning på ham. Han ble god venn med poetene Robert Graves (som overlevde krigen) og Wilfred Owen (som falt i 1918). Sassoon fikk sitt gjennombrudd som satirisk poet med pasifistiske undertoner. Da han i et åpent brev satte spørsmålstegn ved krigens mål ble han sendt på sykehus, under offisielt påskudd at han var utsatt for granatsjokk. Dette reddet ham fra krigsrett og en sannsynlig henrettelse.
Etter krigen fortsatte Sassoon å publisere poesi, men ble også hyllet som forfatter, først og fremst for den halvt selvbiografiske trilogien Memoirs of a Fox-Hunting Man (1928), Memoirs of an Infantry Officer (1930) og Sherston's Progress (1936). Sassoon gikk på denne tiden under navnet George Sherston og i disse verkene finnes omtale av blant annet Graves og mange andre av hans bekjente. Sasson, som var homoseksuell, giftet seg og fikk en sønn, men ekteskapet ble oppløst etter andre verdenskrig. Mot slutten av sitt liv konverterte han til katolisismen.
Sassoon var fetter av sir Philip Sassoon.