Tarimbekkenet ligger i den kinesiske autonome regionen Xinjiang, helt vest i Kina, like nord for Tibetplatået.
Tarimbekkenet ligger i den kinesiske autonome regionen Xinjiang, helt vest i Kina, like nord for Tibetplatået.
Tarimbekkenet er et av de største endorheiske bekken i verden. De sentrale deler er en tørr slette bestående av avleiringer og innsjøsedimenter og er omgitt av de massive fjellkjedene Tien Shan, Kunlun og Pamir. Det er den tørreste regionen i hele Eurasia. En stor del av området domineres av sandørkenen Taklamakan på 270.000 km². I tillegg er det flere mindre sandmassiver på fra 780 til 4.400 km². Sanddyner er det dominerende landskapstrekk.
Nedbøren i Tarimbekkenet er ekstremt sparsom, og noen år er det ingen nedbør i det hele tatt. I Taklamakanørkenen og i Lop Nor-bekkenet er den gjennomsnittlige årsnedbøren på rundt 12 mm. Ved foten av fjellene og i flere andre områder i elvebekkenet når nedbøren opp i 50 til 100 mm årlig. I Tien Shan er det mye våtere, med årsnedbør som ofte overstiger 500 mm. Maksimumstemperaturene i Tarimbekkenet ligger rundt 40 °C.
Tarimbekkenet har sitt laveste punkt ved Lop Nor, en saltrik myrlendt depresjon i østre del av området. Tarim, den største elva i bekkenet, hadde tidligere utløp i Lop Nor, men grunnet bortledning av vann til irrigasjon ender den nå 150 km lenger vest. Lop Nor var tidligere også Kinas sted for atomprøvesprengninger.
Området antas å ha store reserver av olje og naturgass, og det er allerede utvinningsprosjekter i gang i de sentrale deler av Taklamakan.
Tarimbekkenet har en spredt befolkning av uighurer og andre sentralasiatiske folk som kasaker, kirgisere og tadsjiker. Det bor også en stor andel han-kinesere i området, mange av dem innvandret i senere tid fra andre deler av Kina.
I tidligere tider ble de nå utdødde tokariske språk talt i Tarimbekkenet. Dette var de østligste av de indoeuropeiske språk.
Det kinesiske navnet "Yuezhi" (eller Yüeh-Chih) betegnet et sentralasiatisk folk som holdt til i det nåværende Gansu. Da de ble beseiret av xiongnufolket dro de vestover mot Tarimbekkenet og deretter sørover hvor de opprettet Kushanriket i det nordlige India.
Kineserne, under ledelse av general Ban Chao (32-102 e.Kr.), maktet å fravriste xiongnufolket kontrollen over Tarimbekkenet ved slutten av det første århundre e.Kr.
De mektige kushanerne ekspanderte tilbake til Tarimbekkenet under de 1. og 2. århundrer. De etablerte et kongedømme i Kashgar og kappedes med nomader og kinesere om å dominere området. De innførte Brahmiskrift, det indiske prakritspråket for administrasjon, og den buddhistiske religion. De spilte en viktig rolle da buddhismen ble innført til Øst-Asia langs Silkeveien.