Tell al-'Ubaid (arabisk: العبيد) er en lav og relativt liten tell (bosetningshaug) litt vest for Ur i det sørlige Irak, i guvernementet Dhi Qar. Mestepartene av de arkeologiske levninger der er fra Ubaide-perioden, som Tell al-'Ubaid er blitt navngivende for, med et tidligdynastisk tempel på det høyeste punkt.
Stedet ble først undersøkt arkeologisk av egyptologen Henry Hall fra British Museum i 1919.[1] Senere gravde C. L. Woolley der i 1923 og 1924,[2] fulgt av Seton Lloyd og Pinhas Delougaz i 1937, sistnevnte fra Oriental Institute ved University of Chicago.[3]
Tell al-`Ubaid ligger nå 250 km fra Persiagulfen, men kysten lå vesentlig nærmere i Ubaide-perioden. Høyden er avlang og måler rundt 500 x 300 m langs en omtrent nord-sørlig akse. Den er nå omtrent to meter høy over dagens omliggende mark. Det utgravde tidligdynastiske tempelet er helt i nord på høyderyggen.[4]
I det lavere nivået er det blitt funnet store mengder av steintøy, og dessuten brennovner. Ubaidetidsstentøy er også blitt funnet i høyere lag. Krukkeproduksjonen var en spesialisert kunst, noe som bekrefter funn fra andre ubaidesteder som Eridu.[4]
Her er også funnet et gravfelt og noen artefakter fra Jemdet Nasr-perioden. Ninhursagtempelet øverst var ovalt, slik som det i Khafajah. Muren rundt tempeket ble bygd av Shulgi fra Ur III-riket.