Teodebald I Konge av Austrasia | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 535 | ||
Død | 555 | ||
Beskjeftigelse | Monark ![]() | ||
Embete | |||
Ektefelle | Waldrada | ||
Far | Teodebert I[1] | ||
Mor | Deuteria[1] | ||
Søsken | Berthoara[2] | ||
Barn | Barnløs | ||
Nasjonalitet | Frankerriket | ||
Regjeringstid | 547/548–555 |
Teodebald I (fransk: Thibaud eller Théodebald; latin: Theudoaldus; født ca. 535, død 555) var merovingernes konge av Metz og Reims (eller Austrasia, som riket tidvis ble kalt) fra 547 eller 548 til 555. Han var sønn av Teodebert I og Deuteria.[3] Teodebald ble konge som barn da hans far døde,[4] og døde selv barnløs i 555.
Teodebald var bare tretten eller fjorten år da han ble konge av Metz i 547 eller 548, og således fortsatt mindreårig[5] Riket ble styrt av en guvernør mens han var mindreårig.[6] Alamannerne, som hadde vært underlagt kongeriket Metz siden hans fars styre, forble lojale.[7]
Han giftet seg en gang rundt 552 med Waldrada,[8] datter til langobardenes kong Wacho og søster av dronning Wisigarde, hans fars andre hustru. Det sikret en allianse med langobardene.
Betydningen av navnet Teodebald er teode = «folk»[9] + bald = «dristig, modig»[10]
Ved sankt Gallus’ død ble Teodebald (eller hans guvernør) blandet inn i etterfølgelsen ved helgens kloster. Cato, Gallus’ etterfølger gjorde personalendringer, og havnet i klammeri med presteskapet, som krevde at Teodebald måtte fjerne ham, men han nektet.[11] Større problemer fikk han med farens besittelser i nordlige Italia. østgoterne anmodet om frankernes støtte da den bysantinske keiser Justinian I sendte en armé under Narses i 552. Som hans far før ham, unngikk Teodebald direkte konfrontasjon med Det bysantinske riket. Det ble likevel reist en frankisk hær på rundt 70 000 menn, ble det hevdet,[12] for å kjempe sammen med østgoterne,[13] ledet av brødrene Leutaris og Buccelin, begge alamannerne. Frankerne tok Parma i besittelse, og Buccelin presset den bysantinske hæren ledet av Fulcaris.[14] Etter at Fulcaris ble drept i 553 plyndret frankerne landet, unntatt kirkene, inntil Leutaris besluttet å dra tilbake til Frankerriket, men hans bror ble værende igjen for å slåss mot østromerne,[15] og ble drept i kamp mot den store bysantinske generalen Narses.
Teodebald hadde fysiske skavanker og var åpenbart svakelig.[16] Hans fysiske helse ble verre til han ble sengeliggende og til sist døde i 555, knapt tjue år gammel. Han døde uten arvinger, og hans grandonkel Klotar I giftet seg straks med hans unge enke, og overtok hans rike.[17] Klotar ble deretter frankernes enekonge.
Forgjenger: Teodebert I |
Konge av Reims |
Etterfølger: Klotar I |