Tone Vigeland
Født6. aug. 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Oslo[4]
BeskjeftigelseSølvsmed, designer, smykkedesigner, billedhugger, enameler Rediger på Wikidata
Utdannet vedKunsthøgskolen i Oslo
Statens håndverks- og kunstindustriskole[4]
FarPer Vigeland[4]
NasjonalitetNorge[5][6]
UtmerkelserJacobprisen (1965)[4]
Prins Eugen-medaljen[4]
Goldener Ehrenring[4]
Feltsmykke[4]
smykkedesign[7]
art jewelry[7]
Elev avSigurd Alf Eriksen, Oskar Sørensen

Tone Vigeland (født 6. august 1938 i Oslo) er en norsk sølvsmed og smykkekunstner med internasjonalt renommé. Hennes smykker har blitt beskrevet som «formfullendte arbeider [som] kan være utfordrende og faretruende med uttrykk som er vakre og dramatiske, kontrollerte og rå.»[8] Hennes navn «går stadig igjen i publikasjoner og sentrale utstillinger når det beste og det mest avanserte innen smykkekunsten på verdensbasis skal vises frem og omtales».[9]

Utdannelse

Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1955–57), Oslo yrkesskoles smykkelinje (1957), PLUS brukskunstsenter i Fredrikstad (1959), og tok svennebrev (1961) og mesterbrev (1962).

Kunstnerisk virke

Vigeland startet egen virksomhet i 1961.

Hennes kunst har gjennomgått flere faser:[8] enkel «scandinavian design» på 1960-tallet, nye materialer på 1970-tallet, «spiker-smykker» med etniske assosiasjoner på 1980-tallet, en dreining mot det skulpturale i løpet av 1980-tallet. Etter 1995 har hun arbeidet med skulpturer hvor teknikkene er de samme som i smykkene, men hvor formatene går mot romutsmykninger.

Priser og hedersbevisninger

Hun ble tidlig hedret med designprisen Jacobprisen (1965). For utformingen av øreringer og armbånd for bedriften Norway Designs A/S mottok hun to ganger Merket for god design i 1966.[10] Etterhvert mottok hun også Statens arbeidsstipend (1966), Statens garantiinntekt (1978), Oslo bys kunstnerpris (1987), den svenske Prins Eugen-medaljen (1988) og Anders Jahres kulturpris (2002). Hun ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1996. Hun er kjøpt inn av en rekke norske museer[11], i tillegg til Victoria and Albert Museum i London, Cooper-Hewitt Museum og Museum of Modern Art i New York, National Museum of Modern Design i Tokyo, Musée des Arts Décoratifs i Paris, Pinakothek der Moderne i München. Et høydepunkt i hennes karriere var en retrospektiv utstilling som ble vist i Norge, USA og Japan i perioden 1995–1998.

I 2014 var hun festspillutstiller i Bergen Kunsthall.[12]

Familie

Tone Vigeland er datter av maleren Per Vigeland, og derved sønnedatter av Emanuel Vigeland og grandniese av Gustav Vigeland.[13][14]

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Tone_Vigeland[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Tone_Vigeland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ KulturNav, KulturNav-ID 24ce7686-72d0-4325-a462-b3c1d3baec83, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g h hedendaagsesieraden.nl[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 6619, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ oppført som Norwegian, DACS ID (tidligere) 4baa231f-e81b-df11-b8c5-00237d073984, besøkt 4. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b hedendaagsesieraden.nl[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b «(no) Tone Vigeland». Norsk biografisk leksikon.
  9. ^ Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957–1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
  10. ^ norskdesign.no Søk i designpriser Arkivert 25. oktober 2016 hos Wayback Machine.
  11. ^ «DigitaltMuseum: Søk: 'Tone Vigeland'». DigitaltMuseum. Besøkt 1. mars 2012. 
  12. ^ BT 20 sept. 2013, del 2 s.5.
  13. ^ «Dette altermotivet er en skjult skatt fra krigen». www.aftenposten.no. 15. oktober 2018. Besøkt 5. september 2020. 
  14. ^ «Tone Vigeland: Fra kropp til rom». Magasinet KUNST. 13. juni 2014. Besøkt 5. september 2020. «Vigeland var bare 17 år da hun kom inn på Kunst- og håndverksskolen. Selv om farfaren het Emmanuel Vigeland, hans bror Gustav Vigeland og hennes far var kirkemaleren Per Vigeland, var det ikke stor applaus i stua for at Tone Vigeland skulle bli kunstner.» 
Litteratur