Troms og Finnmark (nordsamisk: Romsa ja Finnmárku, kvensk: Tromssa ja Finmarkku[3]) er f.o.m. 2020 t.o.m. 2023 et fylke i Nord-Norge; det er det nordligste av to fylker i landsdelen.[4]
Tromsø amt og Finmarkens amt ble skilt fra hverandre i 1844, men tilhørte et felles stiftamt kalt Tromsø amt frem til 1919. De ble deretter videreført som Troms fylke og Finnmark fylke frem til 2020, da de ble sammenslått til Troms og Finnmark fylke under regionreformen i Norge. Tjeldsund kommune ble samtidig overført fra Nordland til Troms og Finnmark. De to tidligere fylkene Troms og Finnmark utgjør fortsatt hver sin valgkrets. De lokalpolitiske myndighetene i det sammenslåtte fylket som var i mot sammenslåingen søkte i juni 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å oppheve den. Fylket vil bli oppdelt i Troms og Finnmark fra nyttår 2023-24.
Historie
Administrativ historie
Troms og Finnmark er i stor grad en videreføring av Vardøhus len, som opprinnelig var underlen til Bergenhus len og som i 1576 fikk status som eget hovedlen. Fra 1662 ble lenet videreført som Vardøhus amt. Vardøhus amt ble innlemmet i Nordlandenes amt i 1680, men igjen utskilt som eget amt i 1685 og tilsvarte da det moderne Finnmark. I 1787 ble den nordligste delen av Nordlandenes amt, Senjen og Tromsø fogderi, overført til Vardøhus amt, som samtidig endret navn til Finmarkens amt. I 1844 fikk Senjen og Tromsø fogderi status som eget amt, Tromsø amt, og ble samtidig stiftamt (hovedamt) for de to underamtene Tromsø og Finmarken. Ordningen med stiftamt ble avskaffet i 1919, og samtidig endret de to amtene navn til Troms fylke og Finnmark fylke. Fylkene ble gjenforent i 2020 under navnet Troms og Finnmark, som lenge har vært brukt som en felles landskapsbetegnelse.
Navnet
Fylkets navn på norsk er Troms og Finnmark. Dette er en sammensetning av det tidligere fylkesnavnet Troms og det tidligere fylkesnavnet Finnmark. På nordsamisk er navnet Romsa ja Finnmárku, og på kvensk Tromssa ja Finmarkku. Alle tre språkformene er offisielle navneformer.[5]
Navnet Troms og Finnmark ble lagt frem i en intensjonsavtale om sammenslåing den 15. februar 2018.[6] Navnet ble deretter brukt i en stortingsproposisjon av 6. april 2018,[7] i en etterfølgende innstilling fra kommunal- og forvaltningskomitéen den 24. mai 2018[8] og i et lovvedtak av 7. juni 2018,[9] som ble sanksjonert 22. juni 2018.[5]
Gjenforeningen av Troms og Finnmark som ett fylke var et ledd i regionreformen i Norge. Dette var et av de politiske prosjekter til Erna Solbergs regjering, og medførte at 19 fylker ble erstattet av 11 regioner.[10] En stortingsmelding om reformen ble lagt frem den 5. april 2016,[11][12] og regionreformen ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017.[13] Vedtak 844 av 8. juni 2017 lød: «Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune slås sammen fra 1. januar 2020»; det nye fylket hadde ennå ikke fått noe navn.[13]
Neste dag, den 15. februar 2018, klokken 16, var det fremforhandlet en avtale.[6] Blant punktene i denne avtalen var:
Den politiske ledelsen blir å ha sitt sete i Tromsø. Dette gjelder det nye fylkestinget for Troms og Finnmark, fylkesordføreren, fylkesrådlederen og fylkesrådmannen.[6]
Det nye fylkestinget får 57 medlemmer,[6] mot 37 medlemmer i det gamle Troms fylkesting[15] og 35 medlemmer i det gamle Finnmark fylkesting.
Den fremforhandlede avtalen møtte motstand i Finnmark, og ble 15. mars stemt ned i Finnmark fylkesting (21 mot – 11 for). I stedet vedtok fylkestinget en folkeavstemning om sammenslåing av Troms og Finnmark,[18] som ble avholdt 14. mai 2018 der 87 % stemte mot sammenslåingen.[19][20]
Avvikling 1. januar 2024
Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020 varslet SV et stortingsforslag som åpner for at tvangssammenslåtte fylker kan oppheve tvangssammenslåingen dersom de ønsker det.[21]
De lokalpolitiske myndighetene i det nye sammenslåtte fylket nekter å godta sammenslåingen, og søkte i juni 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å oppheve sammenslåingen.[22] I Jonas Gahr Støres regjerings regjeringsplattform, Hurdalsplattformen, ble det lagt til rette for oppslitting av tvangssammenslåtte fylker. I et brev fra Kommunalminister Bjørn Arild Gram 29. oktober 2021 fikk fylket tillatelse til å starte prosessen med oppsplitting av fylket.[23]
Fylkestinget i Troms og Finnmark bestemte i et ekstraordinært møte den 25. februar 2022 at de formelt går inn for oppdeling av storfylket, og de vil bevare de gamle fylkesgrensene til Troms og Finnmark. Dette ble vedtatt med 39 mot 18 stemmer.[24]
Geografi og demografi
Fylkets areal omfatter ca. 74 828 kvadratkilometer - av dette 65 % i Finnmark.[25]
Fylkets folketall er ca. 244 000 innbyggere - av dette 68 % i Troms.[26]
Fylkets største by er Tromsø - med ca. 76 000 innbyggere.
Troms grenser i sør til Nordland fylke og i øst mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge. Troms er det eneste fylket i Norge som både grenser mot Sverige og Finland, henholdsvis Norrbottens län og Lappland. Treriksrøysa, Sveriges nordligste punkt, deles med Troms fylke. En del av Háldi, Finlands høyeste fjell, ligger i Troms.
Troms har en lang kyst, med mange tusen øyer langs kysten. En knapp halvpart av Norges største øy, Hinnøya, ligger i Troms. Norges nest største øy Senja ligger også i Troms, Norges femte og sjette største øyer, Kvaløya og Ringvassøya like så. Øvrige større øyer i Troms er Vannøya, Arnøya, Rolla og Andørja. Øya med den største befolkningen er likevel den forholdsvis lille Tromsøya.
Lenger inn ligger fjordene, de lengste ligger nord i fylket. Lyngen er lengst, men også Ullsfjorden, Kvænangen, Balsfjorden og Malangen er betydelige fjorder. Lenger sør er fjordene kortere, som Salangen og Lavangen. Mellom de store fjordene ligger det fjellrike halvøyer. Høyest når Lyngsalpan, hvor toppene når opp i 1833 meter.
Midt i Troms ligger det et skogkledd område av lavere fjell og åser. Målselva med sideelva Barduelva ligger i dalbunnen. Reisadalen danner et langt dalføre i den nordlige delen av fylket. Mot grensen mot Sverige og Finland ligger det avrundede fjell.
Fylkets største by(kommune) var Tromsø, med ca. 75 638 innbyggere i kommunen (1.jan.2018). By nummer to er Harstad, og nummer tre er Finnsnes.
Finnmark
Alta og Hammerfest ligger vest i fylket. tettstedene har henholdsvis 15 342 og 8 073 innbyggere. Helt nord i fylket finner vi Norges nordligste by – Honningsvåg, med 2 453 innbyggere. I øst finner man Kirkenes med 3 531, Norges østligste by Vardø samt fylkeshovedstaden Vadsø, med hendholdsvis 1 846 innbyggere og 4 902 innbyggere. Åtte promille av arealet i Finnmark, under 40 km², er areal innenfor tettsteder med innbyggertall på over 200 personer. På dette arealet er 72 prosent av fylkets befolkning bosatt. Befolkningen bor tettest i kommunene Båtsfjord og Vardø hvor 99 prosent var bosatt i tettsted i 2005. Befolkningen bor mest spredt i Deatnu-Tana, hvor 81 prosent bodde utenfor tettsted i 2005.
På Finnmarksvidda er det to kommuner, Kautokeino i vest, og Karasjok i øst med henholdsvis 2 941 og 2 785 innbyggere (pr 1. april 2010). Karasjok er sete for Sametinget og NRK Sápmi. Arealmessig er Kautokeino med sine 9 707 kvadratkilometer Norges desidert største kommune, etterfulgt av Karasjok med sine 5453 kvadratkilometer.
Andre tettsteder er Lakselv med 2 146 innbyggere, Havøysund med 1 000 innbyggere, Tana bru med 565 innbyggere, Båtsfjord med 2 058 innbyggere og Bjørnevatn med 2 419 innbyggere.
Finnmark har en samlet kystlinje på 6 844 km, medregnet 3 155 km kystlinje på øyer. Utstrukket utgjør dette en distanse tilsvarende 1/6 av jordas omkrets. Nær 12 300 personer eller 16,6 prosent av fylkets befolkning var i 2000 bosatt i 100-metersbeltet langs kystlinja.
Høyeste fjell er isbreen Øksfjordjøkelen (1 191 moh.) i mellom Loppa og Kvænangen. Andre høye fjelltopper, Svartfjellet (1 162 moh.), Haldde (1 149 moh.) og Čohkarášša (1 139 moh., høyest i Midt-Finnmark), ligger også vest i fylket. Fylkesblomsten er Multe.
Klima
Tross sin beliggenhet langt mot nord, er ikke Finnmark så kald som man skulle tro, noe som skyldes Golfstrømmen. På kysten er temperaturene moderate om vintrene, og forholdsvis lave om sommeren. Vardø, lengst i nordøst, ligger i den arktiske klimasonen, siden årets varmeste måned har en snittemperatur på under 10 ℃. Innlandet har derimot langt mer ekstreme utslag, med svært kalde vintre. Norges kulderekord er målt i Karasjok 1. januar 1886, −51,4 ℃. Derimot er somrene varmere, og spesielt i innlandet og i Øst-Finnmark går temperaturene av og til opp i over 30 ℃.
Flora
Finnmark har en rik flora. Det kommer inn et østlig floraelement fra Russland. En del av disse artene finnes et stykke sørover i Nord-Norge, som sibirturt, sibirkoll og sibirgrasløk. Samtidig finnes noen av disse artene kun i Finnmark, blant annet nyserot, finnmarkssaltgras og masimjelt. De to sistnevnte er til og med endemiske for fylket.
I Finnmark finnes også en rekke nordlig unisentriske fjellplanter, representert ved arter som kantlyng, fjellsolblom og lodnemyrklegg. Lignende krav til voksested har de arktiske artene som kommer inn nordfra, men de er mer knytta til kysten. Purpurkarse, som bare vokser i Nordkapp kommune i Norge, hører til dette elementet.
Fylkesblomsten i Finnmark er molte. Det er frukten av molte som skal brukes i avbildinger av fylkesblomsten. Denne arten har tradisjonelt spilt en stor rolle i kostholdet til befolkninga i fylket.
Kommuner
Det er 39 kommuner i fylket per 1. januar 2020:[27]
