Vihāra (sanskrit; devanagari: विहार) er generelt sett et navn på et buddhistisk kloster for munker. Begrepet er gammelt og i tidlige sanskrit og pali tekster, var det navnet på et arrangement i rom eller fasilitieter for glede og underholdning.[1][2] Begrepet utviklet seg til et konsept innenfor arkitektur som refererer til et levende kvartal for munker med en delt åpen plass, spesielt innenfor buddhismen. Begrepet er også funnet i Ajivika, hinduistisk og jainistisk klosterlitteratur, og refererer vanligvis til et midlertidig tilfluktsted for vandrende munker eller nonner under de årlige indiske monsumene.[1][3][4]