Werner Werenskiold | |||
---|---|---|---|
![]() Werenskiold i 1958. Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum | |||
Født | 28. apr. 1883[1][2]![]() Paris | ||
Død | 2. aug. 1961[1][2]![]() Bærum | ||
Beskjeftigelse | Geolog, geograf ![]() | ||
Far | Erik Werenskiold | ||
Mor | Sophie Werenskiold[3] | ||
Søsken | Dagfin Werenskiold Karen Inga Werenskiold | ||
Barn | Marit Werenskiold | ||
Parti | Frisinnede Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden |
Werner Werenskiold (1883–1961) var en norsk geolog.[4]
Hans far var maleren Erik Werenskiold og broren var Dagfin Werenskiold. I studietiden var naboen Fridtjof Nansen hans mentor og tanten Fernanda Nissen inspirator. Han ble cand.real. i realfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1907 og var ansatt ved Norges geologiske undersøkelse 1907–17. Ved universitetet fortsatte han som stipendiat 1910–15 og dosent 1915–25. Sommeroppholdene på Svalbard 1917–25 ga grunnlag for hans dr.philos.-avhandling i 1924 innen øygruppens meteorologi (vind og strøm). Werenskiold var professor i geografi 1925–53 ved det instituttet som han også bestyrte i tiden 1917–53. Han skrev en rekke bøker.
Han var far til kunsthistorikeren Marit Werenskiold.