Zuo Si (kinesisk: 左思; pinyin: Zuǒ Sī, født 250 i Linzi, død 305, stilnavn: Taichong (太沖), var en forfatter og dikter under Vestre Jin i Kina.
Hans far, Zuo Yong, ble keiserlig arkivar. Zuo Sis søster Zuo Fen ble senere kjent både som forfatterinne og som en av de fremste konkubinene til keiser Wu av Jin.[1]
Rundt 280 skrev han Shu-hovedstadsrapsodien (蜀都赋), den første av hans tre rapsodier om de tre hovedsteder i de tre rikers tid. Denne første bolken beskrev Chengdu og omegn, og inneholder den første kjente skildring av Emeifjellet.[2] Arbeidet var så populært at det skal ha ført til at bokpapirprisene i hovedstaden Luoyang steg markant.[3] Dette skulle gi opphav til det populære kinesiske uttrykk 洛阳纸贵 (papiret er kostbart i Luoyang), som impliserer ros av et litterært arbeid.[4]
Zuo fremstilte sine arbeider om de tre hovedsteder som inspirert av lignende skildringer av Zhang Heng og Ban Gu.
Zuos diktning, særlig hans Tilkallingen av eneboeren, som representativ for den middelalderkinesisk eneboerdiktning.