Luftforsvarets historie begynner i 10. november 1944 da Hærens flyvevesen og Marinens flyvevesen ble forent til Luftforsvaret som Norges tredje forsvarsgren.[1] Opprettelsen skjedde ved kongelig resolusjon under annen verdenskrig, av den norske eksilregjeringen ledet av Johan Nygaardsvold, og med Oscar Torp som forsvarsminister.[2]
Resolusjonen inneholdt blant annet følgende formulering:
Hærens flyvevesen ble opprettet i 1912, Marinens flyvevesen i 1916. I 1941 ble de to våpnene underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. De to våpen ble 10. november 1944 forenet til en egen forsvarsgren, Luftforsvaret.[3]
Utdypende artikkel: Luftforsvarets materiell
Blant tidligere flytyper er Dassault Falcon 20[5], General Dynamics F-16 Fighting Falcon, North American F-86K, Republic F-84G, Lockheed F-104 Starfighter, Northrop F-5, Lockheed T-33, Fairchild PT-26, Catalina PB5Y-A, Douglas C-47, DHC-3 Otter, Noorduyn Norseman, Cessna L-19, Bell UH-1B og Bell 47G helikopter.[6][7]
I perioden 1946–1951 ble flyene merket etter typen.
Fra 1952 gikk man tilbake til to-bokstavers skvadronmerking som ble innført av skvadronene i Storbritannia under krigen, og videreførte denne tradisjonen også for skvadroner som ble opprettet etterpå.
Merkingen av fly med bokstavkoder opphørte i 1972.
Norske militære luftfartøyer skal merkes med rondellen. I tillegg skal et luftfartøy identifiseres ved at de siste sifrene i luftfartøyets serienummer er utvendig merket.[8]