Fureidis | |||
פֻרֵידִיס, فريديس | |||
lokal kommune | |||
Fureidis sett frå hovudveg 4
| |||
Namneopphav: Det vesle paradiset"[1] | |||
Land | ![]() | ||
---|---|---|---|
Distrikt | Haifa distrikt | ||
Koordinatar | 32°35′47.55″N 34°57′2.16″E / 32.5965417°N 34.9506000°E | ||
Areal | 2,69 km² | ||
Folketal | 10 000 (2005) | ||
Folketettleik | 3 717 / km² | ||
![]() Fureidis 32°35′48″N 34°57′02″E / 32.596541666667°N 34.9506°E | |||
Wikimedia Commons: Fureidis | |||
Fureidis (òg Freidis) er ein israelsk-arabisk by i Haifa distrikt i Israel. Han fekk lokal kommunestatus i 1952.
Ein trur namnet kjem frå det arabiske firdawis, som tyder Edens hage, lånt frå det persiske paradis.[1][2]
På 1800-talet vart tre graver hogd ut i berget undersøkt i Fureidis, kvar med fleire kokhim.[3]
Ei grotte oppom den gamle delen av Fureidis på vestsida av Karmelberget hadde restar av grotter frå koparsteinalderen, inkludert store boller, krukker, beinhusrestar og ein lyserosa kalksteinsornament.[4]
Det er òg funne keramikk og restane av ein akvedukt datert til romersk og bysantinsk tid.[5]
Seint i osmansk tid, i 1859, vart folketalet estimert til 200.[6] I 1870 vitja den franske reisande Victor Guérin landsbyen. Han estimerte at det budde 140 menneske der, hovudsakleg gjetarar og tømmermenn, og somme dyrka òg jorda.[7]
I 1880-åra skildra The Survey of Western Palestine staden som ein landsby av adobestein og stein ved foten av åsen og med ein brunn i sør.[6] Fureidis er ein av få arabiske landsbyar på den palestinske kysten som vart verande intakt etter krigen i 1948.[2] Under krigen tok byen i mot mange flyktningar frå nærliggande landsbyar, inkludert Tantura. Innbyggjarar i lokale jødiske busetnader, særleg Zichron Yaakov kravde at Fureidis (og nabolandsbyen Jisr az-Zarqa) ikkje skulle angripast, sidan dei tradisjonelt hadde eit godt forhold til Yishuv, og amnge innbyggjarar frå Fureidis arbeidde som innleigd arbeidskraft på jødiske gardar.[treng kjelde]