Vitskapsåret 1870 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1870.

• Norman Lockyer og Edward Frankland foreslo at den gassen som vart oppdaga under observasjonane deira av sola skulle kallast 'helium'.^[1][2]

• Copleymedaljen: James Prescott Joule, britisk fysikar og brygger.
• Rumfordmedaljen: Alfred Des Cloizeaux, fransk mineralog.
• Wollastonmedaljen: Gérard Paul Deshayes, fransk geolog og spesialist på snegler^[3]

• 13. januar - Ross Granville Harrison, amerikansk fysiolog (død 1959)
• 25. januar - Helge von Koch, svensk matematikar (død 1924)
• 7. februar - Alfred Adler, austerriksk psykoterapeut (død 1937)
• 14. februar - Knut Frænkel, ein svensk ingeniør og oppdagar (død 1897)
• 26. februar - Ragnar Sohlman, svensk sprengstoffteknikar og grunnlegger av Nobelstiftelsen (død 1948)
• 17. mars - Horace Donisthorpe, engelsk entomolog (død 1951)
• 17. april - Haaken Hasberg Gran, norsk botanikar (død 1955)
• 13. juni - Jules Bordet, belgisk immunolog og mikrobiolog, nobelprisvinnar, (død 1961)
• 24. september - Helmer Hanssen, norsk polfarar (død 1956)
• 30. september - Jean Baptiste Perrin, fransk fysikar (død 1942)
• 21. november - Sigfrid Edström, svensk industrimann, elektroingeniør og idrettsleiar (død 1964)
• 30. desember - Wilhelm Olivecrona, svensk ingeniør (veg og vatn) (død 1968)

• 12. mars - Charles Xavier Thomas, fransk oppfinnar av den første masseproduserte kalkulatoren (fødd 1785)
• 27. desember - Nikolai Kaufman, botanikar (fødd 1834)
• 12. eller 13. juli - Alexander Henry Haliday, irsk entomolog (fødd 1806)