Birger jarl | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1210 Bjälbo | ||
Død | 21. okt. 1266[1] Jälbolung | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Ingeborg Eriksdotter (1240–)[1][2] Mechtild av Holstein (1261–1266)[1][2] | ||
Partner(e) | NN | ||
Far | Magnus Minnisköld[1][3] | ||
Mor | Ingrid Ylva[1][3] | ||
Søsken | Elof Eskil Magnusson Karl Magnusson Bengt Magnusson | ||
Barn | 9 oppføringer
Valdemar Birgersson[4]
Gregers Birgersson[3] Rikitsa Birgersdatter[4] Magnus Ladulås Eric Birgersson Benedict, Duke of Finland Ingeborg Birgersdotter of Bjelbo Catherine Birgersdotter of Bjelbo Kristina Birgersdotter[3] | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Varnhems kloster | ||
Våpenskjold | |||
Birger jarl (født ca. 1210 (eller tidligere) i Östergötland, død 21. oktober 1266) var en svensk jarl fra 1248 og formynderregent fra 1250 og til sin død 21. oktober 1266 på Jälbolung i Vestergøtland. Han ligger begravet i Varnhem i Ôstergötlands landskap.
Birger jarl var sønn av Magnus Minnisköld av Bjälbo i dennes andre ekteskap med Ingrid Ylva. Birger Magnusson ble etter at jarlen Ulf Fasi ble styrtet i 1247–1248 Sveriges egentlige hersker inntil sin død i 1266. I henhold til Erikskrøniken grunnla Birger jarl byen Stockholm foruten at han også la grunnen for Tavastehus slott i 1250.
Birger jarl støttet kirken mot magnatene og utga det første svenske lovverket basert på konseptet kongens fred. Han utviklet tette forbindelser med Norge og Danmark som ble befestet med ekteskapsallianser: hans datter Rikissa Birgersdatter ble giftet til den norske tronarvingen Håkon Håkonsson den yngre i 1251, og han selv giftet seg med enken til den danske kongen, Ingeborg. Han utvidet også de svenske interessene i sydlige Finland, Tavasterland og ved å tilby privilegier oppmuntret han den tyske byen Lübeck til å øke dets handel med Sverige. Under Birger jarl ble Sveriges administrative sentrum flyttet til Stockholm.
Birger Magnusson giftet seg en gang mellom 1235 og 1237, i hvert fall før 1241, med prinsesse Ingeborg Eriksdatter av Sverige, søster til kong Erik Eriksson den lespete og halte. De fikk flere barn, og to av sønnene ble konger: Valdemar Birgersson av Sverige (konge 1250–1275), og for hvem Birger jarl ble formynderregent i 1250, samt – etter Birgers død – Magnus Ladulås (konge i 1275–1290).
Etter Ingeborgs død i 1254 giftet Birger seg på nytt i 1261 med den danske kongen Abel av Danmarks enkedronning Mechtild av Holstein. Birger selv døde den 21. oktober 1266 og gravlagt på det daværende cistercienserklostret i Varnhem. Birger og Mechtilds graver i Varnhems kirke ble åpnet i mai 2002. I Varnhem finnes hans gravstein med bilder av jarlen selv, hans andre hustru Mechtild og sønnen Erik som døde som spedbarn. En konsollstein i Varnhem, i form av et hode, har blitt identifisert som å forestille Birger jarl av professor i konsvetenskap, Jan Svanberg.
Birger ble også tema for en operaballett i tre akter med sang og dans under tittelen Birger jarl i 1774. Den svenske historikeren Dick Harrison har skrevet om Birger i boken Jarlens sekel (2002) som ble utpekt til årets bok om svensk historie. Jan Guillous roman Arven etter Arn (2001) forteller om Birger jarl i skjønnlitterær form.
Da Stockholms stadshus ble bygd var det meningen at Birger jarls etterlevninger skulle flyttes til en sarkofag ved tårnets fot, men Varnhems kirkefullmektige sa nei og graven i Stockholm er derfor tom. Birger Jarlsgatan i sentrale Stockholm er navngitt etter ham. Et hotell i samme område benytter også hans navn. I mai 1813 under Napoleonskrigene sank den svenske fregatten «Birger Jarl» utenfor den danske øya Möen ved bukta Fakse.
Merk at disse barna av Mechtild er sterkt omdiskutert.
Forgjenger: Erik Eriksson den lespete og halte |
Konge av Sverige Formynderregent |
Etterfølger: Valdemar Birgersson |