Esko Aho | |||
---|---|---|---|
Født | Esko Tapani Aho 20. mai 1954[1][2][3] (70 år) Vetil (Mellersta Österbotten) | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Helsingfors universitet | ||
Parti | Centern | ||
Nasjonalitet | Finland | ||
Medlem av | Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Storkors av Finlands hvite roses orden (1992)[4]
Cross of Liberty, 1st Class with star (2003)[5] Medal for Military Merits (1994)[6] Krigsinvalidernas förtjänstkors[7] Cross of merit of Reservists’ association[7] 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (2003)[8] Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1993)[9] Cross of Merit of the Frontier Guards[7] | ||
Esko Aho (født 20. mai 1954 i Vetil) er en finsk forretningsmann og tidligere politiker for partiet Centern.
Aho var i årene 1983 til 2003 medlem av den finske Riksdagen. I årene fra 1991 til 1995 var han statsminister i Finland. I 2000 stilte han til valg som president, men tapte i andre valgomgang for Tarja Halonen. Han tok deretter et sabbatsår fra politikken for å undervise ved Harvard University. Ved valget i 2003 forlot han Riksdagen, trakk seg tilbake fra politikken og ble president for SITRA, Finlands nasjonale fond for forskning og utvikling. Fra 1. november 2008 er han knyttet til Nokia, som viseadministrerende direktør og sjef for selskapets avdeling for myndighetskontakt og samfunnsansvar.[10]
Esko Aho vil bli stående som den som ledet Finland inn i EU. Hans eget parti, som fikk det meste av stemmene fra bygdene i Finland, var imot EU-medlemskap, men statsministerens diplomati overtalte folket til å velge medlemskap. Tidlig i 1990-årene var det en dyp økonomisk depresjon i landet, og Ahos regjering måtte ta upopulære avgjørelser for å senke arbeidsledigheten. Dette gjorde ham upopulær og medvirket til regjeringens fall ved valget i 1995. Centern i Finland fikk dermed en åtte år lang periode i opposisjon.