| Finn-Erik Vinje | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. mars 1936 (88 år)Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, filolog | ||
| Barn | Vetle Vinje | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | ||
Finn-Erik Vinje (født 6. mars 1936) er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.[1][2]
Etter examen artium studerte Vinje filologi ved Universitetet i Oslo og ble cand. philol. i 1961. Han var lektor i norsk språk og litteratur ved Stockholms universitet 1962–67 og ble fil. lic. der i 1966 med avhandlingen Den norske landsloven i svensk målform. Fra 1967 til 1971 var han universitetslektor i nordisk språkvitenskap ved UiO. Han ble i 1971 utnevnt til professor i moderne norsk språk ved Universitetet i Trondheim, og i 1975 til professor i moderne nordiske språk ved UiO. Vinje gikk av med pensjon i 2006.
Vinjes faglige arbeid har konsentrert seg om nyere språkhistorie og språknormering. Han er også kjent gjennom en mangesidig språklig konsulentvirksomhet og som deltager i offentlig debatt innen sitt fagområde. Han har skrevet en rekke bøker og artikler, og har vært NRKs språkkonsulent for bokmål (1971–1993) og medarbeider i NRKs radioprogram Språkrøret (1974–1989). Vinje har dessuten hatt språkspalte i Arbeiderbladet, Programbladet og Skole-fokus. På 1970-tallet ble Vinje engasjert av Forbrukerdepartementet til å lage kurs i praktisk språkbruk, og har siden den gangen holdt en rekke kurs, som han også har skrevet lærebøker til. På oppdrag fra Stortinget har Vinje også gått gjennom språket i Grunnloven.
Vinje var juryformann for Riksmålsforbundets litteraturpris (2006–2016) og ble innvalgt i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur i 2005. Han var medlem av Norsk språkråd fra opprettelsen i 1972 og satt i det såkalte særutvalget som forberedte rettskrivningen av 1981. Han ble i 1992 hedret av UiO med Det historisk-filosofiske fakultets pris for populærvitenskapelig formidling.
I språkdebatten var Vinje samnorsktilhenger på 1960- og 1970-tallet, men ble på 1980- og 1990-tallet i større grad talsmann for usus-prinsippet. Han betegner seg i dag riksmålsmann og bidrar med artikler i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet. I 1999 skrev Finn-Erik Vinje i en kronikk i Aftenposten at «når riksmålsnormen nå har flyttet inn i bokmålet, samtidig som bokmålet kvitter seg med de mest outrerte samnorskformer, burde det være på tide å gi riksmålet tilbake dets gamle navn. Bokmål er ikke noe navn, det er en sjikane».[3] I 2014 vedtok Stortinget en ny grunnlovstekst utarbeidet av Vinje, noe som innebar en språklig fornyelse av teksten.
Vinje har tatt til orde for mer bruk av normert talespråk, og gått inn for å avskaffe obligatorisk sidemålsundervisning i skolen. Han mener også at nynorsk etter hvert vil dø ut.
Vinje har kritisert forsøk på å endre innarbeidede navn på folkeslag og marginaliserte grupper fra språket fordi enkelte har ment at de oppfattes som nedsettende. «Da må man sette i gang med språklige eufemiserende (formildende) øvelser av den typen vi etter hvert kjenner så godt – krøpling, invalid, vanfør, handikappet (...) Språkreformatorer med politisk korrekt sinnelag har overdrevne forestillinger om språkets muligheter til å påvirke verden. Man forandrer ikke virkeligheten ved å bytte språklige etiketter på foreteelsene.»[4]
Vinje kommenterte i 2009 navnene til barna til Märtha Louise og Ari Behn, og kalte dem «bisarre og utidige».[5]
Vinje ble norgesmester i bandy for Stabæk i 1955, og han er far til den tidligere roeren Vetle Vinje.