Gregorius Dagsson | |||
---|---|---|---|
Død | 1161 | ||
Beskjeftigelse | Lendmann | ||
Far | Dag Eilivsson | ||
Mor | Ragnhild Skoftesdatter | ||
Søsken | Baugeid Dagsdatter Vatnorm Dagsson | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Gimsøy kloster[1] |
Gregorius Dagsson (død 1161) var en norsk høvding i borgerkrigstiden.
Han var sønn av Dag Eilivsson, som grunnla Gimsøy kloster, og gjennom moren var han beslektet med Giskeætten. Søsteren Baugeid var abbedisse ved klosteret.[2] En annen søster, Borghild, var gift med Kåre kongsbror, sammødre halvbror av kong Olav Magnusson.[3] Gregorius var en av de fremste lendmennene i sin tid, og bodde på gården Bratsberg i Grenland. Da han hadde påkalt seg kong Sigurd Munns vrede, gikk han over til kongens bror Inge Krokrygg, og ble en av dennes sterkeste støtter i de følgende urolighetene, da Inges brødre, Sigurd og Øystein Haraldsson slo seg sammen for å berøve ham hans del av riket. Inge var sterkt funksjonshemmet, og lot høvdingene (deriblant Gregorius) rå for det meste av landsstyringen.[4] Inges bror Øystein forsøkte å ta Gregorius til fange, men Gregorius klarte å rømme, og Øystein brente gården hans.[5]
Gregorius vendte seg først mot Sigurd og fikk ham drept i Bergen i 1155, og da Øystein ville hevne drapet, overrumplet Gregorius ham noen år senere ved Foss i Ranrike, hvor Øystein falt. Da Sigurd Munns sønn Håkon Herdebrei senere tok kongsnavn, var Gregorius en av førerne for den hæren som slo ham ved Konghelle i 1159. Men da han med få menn ville angripe Håkons bønder i nærheten av Oddevoll i januar 1161, ble han drept. Liket ble gravlagt i Gimsøy kloster.[6]
Gregorius ble i «Gerhard Schønings våpenbok» [7] fra sist på 1700-tallet, påstått å ha hatt et våpenskjold, uten at dette er bekreftet i kilder fra middelalderen. Påstanden finnes ikke i Iver Hirtzholms våpenbok fra 1600-tallet. Antakelig er våpenet en forveksling med våpenet til sysselmannen i Skien, Stig Håkonsson, som er kjent fra 1335.[8]
Gregorius har en gate i Skien oppkalt etter seg.