Hjalmar Bergman | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. sep. 1883[1][2][3][4]![]() Örebro[5][6] | ||
Død | 1. jan. 1931[7][1][2][3]![]() Berlin[6] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, manusforfatter, dramatiker | ||
Ektefelle | Stina Bergman | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Norra kyrkogården, Örebro[8] | ||
Språk | Svensk,[9] tysk[10] | ||
Utmerkelser | De Nios Stora Pris (1926) | ||
Notable verk | Hans nåds testamente, Markurells i Wadköping, Farmor och vår Herre, Swedenhielms, Chefen fru Ingeborg, Flickan i frack, Clownen Jac | ||
IMDb | IMDb | ||
Hjalmar Bergman (født 19. september 1883, død 1. januar 1931) var forfatter fra Sverige. Han bodde både i Firenze i Italia, og i Berlin i Tyskland der han døde av en overdose morfin og alkohol.
Han debuterte som forfatter i 1905 med boken Maria, Jesu mor som ikke ble noe stort gjennombrudd. Han giftet seg i 1908, og to år senere fikk han et lite gjennombrudd med romanen Hans nåds testamente som kom ut i 1910. I 1920-årene ble han kjent som en av Sveriges største epikere, med romanene Markurells i Wadköping og Chefen fru Ingeborg som i dag regnes som klassikere.
Sammenstilt etter Johannes Edfelts utgave av Hjalmar Bergmans samlede skrifter i årene 1949–1958. Sifrene innen parentes angir antall noveller, dramaer, osv.
Et bind av den Edfeltske utgaven er tilegnet til Kåserier och kritiker. Her inngår bl.a. det kjente kåseriet Örebrobekanta och bekanta örebroare, først publisert i Svenska Turistföreningens årsskrift i 1930. Videre inngår et essay om Pavinnen Johanna, først trykt i Vi och vårt i 1910. Til slutt skal nevnes essayet Försök till förvar för villa, trykt i Risebergaboken i 1931.
Et annet bind er tilegnet til Skisser och berättelser 1905–1912. Her inngår ulike kortere verk og noveller som ble publisert i tidsskrifter og julepublikasjoner.