En spire (tidligere kalt stubb) er vanligvis en meget kort artikkel på Wikipedia. En slik kort artikkel kan være et flott utgangspunkt for en god og grundig artikkel. Utover å skrive mer om emnet kan du tilpasse det Wikipedia-formatet, formatere det, dele teksten opp i seksjoner og lage en passende innledning. For tips om hvordan forskjellige typer artikler bør innledes (f.eks. personer), se stilmanualen. Du kan også legge til infoboks og bilder, som du for eksempel kan finne på andre språkutgaver av artikkelen.

Noen artikler, for eksempel artikler om land, har en relativt fast struktur der leserne vil forvente å kunne lese om historie, geografi, demografi og så videre. En slik artikkel som mangler informasjon om en eller flere områder den bør merkes som spire, selv om artikkelen i seg selv ikke er spesielt kort. Et annet alternativ er å skrive et par korte setninger om hvert av de manglende temaene og merke disse avsnittene med malen ((seksjonsspire)).

Du kan markere at en artikkel er en spire ved å legge inn malen ((spire)) i slutten av artikkelen.

Det er flere punkter som er vanlig å ha med i en artikkel og ofte forventes å ha med av flere lesere. Dekker man disse punktene er det lavere sannsynlighet for at artikkelen blir merket som spire. Her er forslag til hva man kan ha med i en artikkel og eksempler på hva punktene kan bety.

Land

• Geografi (landeområde)
• Demografi (befolkningsbeskrivelse: kjønn, alder, forventet levetid, dødelighet, immigrasjon etc.)
• Historie
• Kultur
• Ressurser og teknologi
• Politikk

Biografier

• Enkel presentasjon: Navn, fødsels- og dødsdato, fødested og nasjonalitet
• Hva personen er kjent for. (Eksempler: kunst, vitenskap og politikk).
• Bakgrunn: Tidlig liv/barndom/oppvekst og utdanning
• Karriere (Gjerne inndelt i tidlig karriere, gjennombrudd og nyere tid)
• Små-faktaer. (For eksempel om hva som påvirket personens karriere, berømmelse og var inspirasonskilden deres. Dødsfall i familien påvirket blant annet Edvard Munchs kunst).
• Død: Når, hvor og hvordan personen døde.

Historiske hendelser

• Enkel informasjon: Årstall, sted, navn på hendelsen og personene innvolvert
• Begrepsavklaring (Ord som ble mye brukt. For eksempel hva Marshallplanen var under den kalde krigen).
• Bakgrunnen eller årsaken til hendelsen (Fordelingen av koloniene og våpenkappløpet var for eksempel årsaker til første verdenskrig).
• Hvordan hendelsen startet (« Skuddene i Sarajevo» var for eksempel en start på første verdenskrig, men ikke årsaken).
• Forløpet midt i hendelsen (For eksempel hvem som angriper hvilken land, ordre fra politiske ledere også lignende).
• Hendelsens avslutning og utfall (Hvordan konflikten løser seg, hvilken avtaler politikerne lager og hva folk syntes om det).
• Ettervirkningen og konsekvensene av hendelsen (I en krig vil for eksempel dødsfall og økonomiske endringer kunne skje).
• Markeringer og diskusjoner etter hendelsen (Hvordan hendelsen blir diskutert i senere tid).