Jacques Necker
Født30. sep. 1732[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Genève (Old Swiss Confederacy, République de Genève)[5][6]
Død9. apr. 1804[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (71 år)
Genève (Léman, Konsulatet)[6]
BeskjeftigelsePolitiker, bankier, skribent, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleSuzanne Curchod (1764–)[6]
FarKarl Friedrich Necker[8]
MorJeanne Marie Gautier[8]
SøskenLouis Necker[9]
BarnGermaine de Staël[10]
NasjonalitetRépublique de Genève (17321798)[6]
Den første franske republikk (1798–)[11]
GravlagtCoppet Castle (mausoleum)[12]
Medlem avAcadémie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen
Signatur
Jacques Neckers signatur

Jacques Necker (født 30. september 1732 i Genève, død 9. april 1804 i sitt slott i Coppet nær Genève) var en fransk bankier og finanspolitiker av tysk og sveitsisk herkomst. Han var kalvinist.

Liv og virke

Bakgrunn

Necker ble født i Genève, der faren, opprinnelig en brandenburger, var professor i statsvitenskap.[trenger referanse] Han ble ansatt i et bankierhus i Paris i 1747 og grunnla sammen med en kompanjong i 1762 et bankforetak med avdelinger i Paris og London og skapte seg en stor formue ved penge- og kornspekulasjoner.[trenger referanse]

Etter giftemål med salongvertinnen Suzanne Curchod søkte Necker seg inn den franske embetsmannsverden og ble sjef for Det franske Ostindiske kompani. I 1768 ble han sendebud i Paris for republikken Genève.[trenger referanse]

Finansminister

Han ble utnevnt til finansminister i Ludvig XVIs regjering, først fra 1776 til 1781, deretter fra 1787 til 1790.

Necker spilte en viktig rolle i å skaffe midler til fransk støtte til den amerikanske uavhengighetskrigen. Her skaffa han seg mange motstandere blant aristokratiet, blant dem dronninga sjøl, Marie Antoinette. I 1781 ble han tvunget til å trekke seg fra ministerstillingen, men i 1787 henta kongen ham inn igjen i et forsøk på å redde landet fra statsbankerott.

Necker var en av dem som rådde kongen til å sammenkalle til en stenderforsamling, og det var på Neckers råd at kongen beslutta å la tredjestanden få samme antall representanter som adelen og geistligheten til sammen. Under forhandlingene våren 1789 var Necker villig til å la de deputerte stemme sammen, med én stemme per hode. Slik som begivenhetene våren 1789 etter hvert utvikla seg, ble Necker gjort til syndebukk av hoffet, mens mange borgere så på ham som en nasjonens redningsmann. Da det ryktes at kongen den 11. juli hadde avskjediga og landsforvist Necker, vakte det bestyrtelse blant de revolusjonære i Paris, og ble brukt som et argument av Camille Desmoulins i den talen som oppfordra til storming av Bastillen.

Kongen følte seg tvunget til å gjeninnsette Necker, som ble mottatt med begeistring i hver by som han reiste gjennom. Men Necker feilbedømte den revolusjonære situasjonen som var oppstått, og trodde han kunne redde Frankrike alene. Han nekta å samarbeide med Mirabeau og Lafayette. Han viste seg også mindre egna for å lede finansene i ei revolusjonær krisetid, og gikk blant annet imot opprettelsen av assignaten. Neckers popularitet dalte raskt, og få beklaga det da han søkte avskjed i september 1790.

Fram til sin død levde han i Coppet i Sveits.

Verker

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Necker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 100633, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jacques_Necker[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Неккер Жак, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d HDS ID 015905[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0045673[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ HDS ID 026082[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ HDS ID 016051[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ HDS ID 007398, hls-dhs-dss.ch[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.tombes-sepultures.com[Hentet fra Wikidata]

Litteratur