Johan Vogt | |||
---|---|---|---|
Født | 23. sep. 1900[1][2]![]() Kristiania[3] | ||
Død | 17. juli 1991[1][2]![]() Oslo[4] | ||
Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, professor ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Ektefelle | Judith Vogt (1960–1991)[5] | ||
Far | Johan Herman Lie Vogt | ||
Søsken | Thorolf Vogt Fredrik Vogt Jørgen Vogt | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening Mot Dag | ||
Utmerkelser | Fritt Ords Pris (1976) Nordisk Kjetterpris (1990) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo |
Johan Hermann Vogt (født 23. september 1900[6] i Kristiania, død 17. juli 1991 i Oslo/Asker) var en norsk samfunnsøkonom.
Johan Vogt var sønn av Johan Herman Lie Vogt, som var professor ved NTH i Trondhjem.[6] Johan var tvillingbror til kommunisten Jørgen Vogt (1900–72). De var yngre brødre av geologiprofessor Thorolf Vogt (1888–1958) og mekanikkprofessor Fredrik Vogt (1892–1970). Martin Linge var gift med søsteren Margit Vogt.[7] Johan Vogt gift med Gerd Stray Johansen til 1951 og fra 1960 gift med statsviteren Judith Vogt (født 1929).[8] Ragnar Vogt var hans onkel på fars mors side, og Sophus Lie var en grandonkel. Jens Holmboe var en fetter.[9]
Han gikk på Trondhjem Katedralskole, hvor han stiftet gymnasavisen «De unges forbund» og trykte tekster av jevnaldrende som ble kjente forfattere, for eksempel Nordahl Grieg og Johan Borgen. På grunn av artiklene i bladet ble han imidlertid utvist fra skolen, og måtte ta examen artium som privatist.
Som student meldte Vogt seg inn i Mot Dag to måneder etter stiftelsen, og fikk medlemskort nummer 5. Han medvirket i organisasjonen i de neste 15 årene, som debattant i Studentersamfundet, som foreleser på kveldskurs og i redaksjonen av tidsskriftet Mot Dag under redaktøren Sigurd Hoel. Vogt leverte også selv en rekke bidrag til bladet, og han ledet Fram Forlag.
Vogt studerte statsøkonomi og tok eksamen i 1923. Han hadde studieopphold ved universitetene i Kiel og i Münster. Han oversatte Leo Trotskis 1917 (utgitt 1925).[10] 1928–33 var han universitetsstipendiat, og brukte det meste av sin tid i Mot Dag. I denne perioden arbeidet Vogt blant annet med å oversette bokverket Das Kapital (Kapitalen) til norsk.[10] Senere livnærte han seg som timelærer ved Oslo handelsgymnasium og ved universitetet, inntil han i 1948 ble dosent i sosiallære. I 1957 ble han Wilhelm Keilhaus etterfølger som professor. I løpet av årene utviklet han et mer nyansert syn på samfunnsøkonomi og marxisme.[11] Johan Vogt ble i 1976 første mottaker av Fritt Ords Pris. Han var redaktør for Statsøkonomisk tidsskrift 1951–1959, og formann i Statsøkonomisk forening 1959–1963. Han var også formann i P.E.N.-klubben 1968–1981. I 1961 ble han leder av et nyopprettet demografisk institutt. Fra 1951 sto han for utgivelsen av Aksel Sandemoses Årstidene. Brev fra Kjørkelvik. Vogt ga ut ni bøker etter at han fylte 75 år, den siste da han var 90.[10]
Han var styremedlem i Oslo Kvinnesaksforening fra 1952.[12]
Vogts arbeid var preget av en konsekvent humanisme og en åpen holdning til mennesker med andre oppfatninger, skrev Per Egil Hegge i sitt minneord.[13] Vogt hadde vide interesser og ble aldri en snever økonom, skrev Preben Munthe i sitt minneord. Sent i livet ble Vogt særlig opptatt av de undertrykte og forfulgte forfatterne i Øst-Europa, og han reiste ofte bak jernteppet for holde kontakt med dissidentene.[14]
Han ble i 1941 arrestert av okkupasjonsmakten og satt internert på Grini de siste 3 månedene av krigen.[10][8] Til påskekvelden 1945 forfattet han 33 regler for god tone på Grini ved fange nr 17897.[15] På Grini deltok han i Arbeiderpartiets forberedelse til etterkrigstiden og foreleste for blant andre Einar Gerhardsen om nasjonalregnskap og andre samfunnsøkonomiske tema.[16][17]