John F. Kennedy | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | John Fitzgerald Kennedy 29. mai 1917[1][2][3][4] ![]() Brookline[5][6][7][8] | ||
Død | 22. nov. 1963[1][2][3][4]![]() Parkland Hospital (Dallas)[9][10] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, statsmann, skribent, marineoffiser, anti-communist ![]() | ||
Utdannet ved | 10 oppføringer
London School of Economics (1935) (avslutningsårsak: gulsott, tidsavgrensning: sommer (nordlige halvkule))[10]
Harvard College (1936–1940) (studieretning: internasjonal politikk, akademisk grad: bachelorgrad)[11][12][13][14] Choate Rosemary Hall (1931–1935) (Wallingford)[15][16][17] Riverdale Country School (New York) Stanford Graduate School of Business (1940–1941) (avslutningsårsak: conscription in the United States)[18][19][20][21] Princeton University (1935–1936) (avslutningsårsak: gulsott, tidsavgrensning: høst (nordlige halvkule))[22][23][24] Edward Devotion School (1922–) Noble and Greenough School Canterbury School (1930–1931) Dexter School (–1927) | ||
Ektefelle | Jacqueline Kennedy Onassis (1953–1963)[25][26][27] | ||
Partner(e) | 14 oppføringer
Marilyn Monroe[10][28]
Inga Arvad Gene Tierney Gunilla von Post Judith Exner[10] Mary Pinchot Meyer Marlene Dietrich Mimi Alford (1962–1963)[10] Pamela Turnure Florence Pritchett Kay Stammers Angie Dickinson Jeanne Carmen Frances Ann Cannon | ||
Far | Joseph P. Kennedy[26][8] | ||
Mor | Rose Kennedy[26][8] | ||
Søsken | 8 oppføringer
Joseph P. Kennedy (eldre bror)[26]
Rosemary Kennedy (yngre søster)[26] Kathleen Kennedy Cavendish (yngre søster)[26] Eunice Kennedy Shriver (yngre søster)[26] Patricia Kennedy Lawford (yngre søster)[26] Robert F. Kennedy (yngre bror)[26] Jean Ann Kennedy Smith (yngre søster)[26] Edward Kennedy (yngre bror)[26] | ||
Barn | John Fitzgerald Kennedy jr.[26] Patrick Bouvier Kennedy[26][29] Arabella Kennedy[29] Caroline Kennedy[26][29] | ||
Parti | Det demokratiske parti[30][10] | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington (1963)[31] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences American Legion Veterans of Foreign Wars | ||
Utmerkelser | 14 oppføringer
Navy and Marine Corps Medal (1944)[32][33][34]
Purple Heart (1943)[35] American Defense Service Medal (1945)[36] American Campaign Medal (1945)[36] Asiatic-Pacific Campaign Medal (1945)[36] World War II Victory Medal (1945)[36] Pacem in Terris Award Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1957)[37] Presidentens frihetsmedalje (1963) (posthum)[38] Pulitzer Prize for Biography or Autobiography (1957) (for: Profiles in Courage)[39][10] Storoffiser av Ordenen den italienske solidaritets stjerne (1951)[37] Laetare Medal (1961)[40] Årets person i Time (1961)[10][41] Jane Addams Children's Book Award | ||
Nettsted | www![]() | ||
USAs 35. president | |||
20. januar 1961–22. november 1963 | |||
Visepresident | Lyndon B. Johnson | ||
Forgjenger | Dwight D. Eisenhower | ||
Etterfølger | Lyndon B. Johnson | ||
Senator | |||
3. januar 1953–22. desember 1960 | |||
Valgkrets | Massachusetts | ||
Forgjenger | Henry Cabot Lodge jr. | ||
Etterfølger | Benjamin A. Smith II | ||
Kongressrepresentant | |||
3. januar 1947–3. januar 1953 | |||
Valgkrets | Massachusetts' 11. distrikt | ||
Forgjenger | James Michael Curley | ||
Etterfølger | Tip O'Neill | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også omtalt med initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 35. president 1961–1963 etter å ha representert delstaten Massachusetts i Senatet og Representantenes hus 1947–1960. John F. Kennedy ble drept i et attentat i 1963.
Han vant over Richard Nixon i det meget jevne presidentvalget i 1960. Som 43-åring var han den yngste som hadde blitt valgt til vervet, den nest yngste presidenten gjennom tidene, etter Theodore Roosevelt, og den eneste katolikken.[42][43] I Kennedys presidentperiode forsøkte USA å styrte Fidel Castros regime på Cuba gjennom den mislykkede invasjonen av Grisebukta i 1961. Året etter utplasserte Sovjetunionen raketter med kjernefysiske ladninger på Cuba, noe som utløste Cubakrisen og en blokade av Cuba. Romkappløpet begynte med Kennedys initiativ til Apollo-programmet. Andre utslag av den kalde krigen var byggingen av Berlinmuren og det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen. Innenrikspolitisk fikk borgerrettsbevegelsen, som fremmet afroamerikaneres likeverd og rettigheter, gjennomslag i større grad enn før.
Han var gift med Jacqueline Kennedy, og sammen hadde de to barn som vokste opp. Det rystet verden da president Kennedy ble drept i et attentat i Dallas i 1963. Lee Harvey Oswald ble anklaget for drapet, men ble selv skutt og drept to dager senere av Jack Ruby før han kunne bli stilt for retten. FBI og Warrenkommisjonen konkluderte med at Oswald var den eneste som hadde deltatt i attentatet.
Drapet på Kennedy har trolig bidratt til hans kultstatus i ettertid. Siden 1960-årene har detaljer fra hans privatliv og helsetilstand blitt allment kjent. Skjønt det ble forsøkt holdt hemmelig, har Kennedys utenomekteskapelige forhold blitt mye omtalt i mediene etter hans død. På rangeringer av USAs presidenter scorer Kennedy høyt i befolkningen, men lavere blant historikere.[44]
Kennedys innsettelsestale er regnet som en av de beste og er en av de mest berømte politiske taler gjennom tidene.[45][46] Det var i denne talen at Kennedy uttalte «And so, my fellow Americans: ask not what your country can do for you — ask what you can do for your country.» («Landsmenn: spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg — men hva du kan gjøre for landet ditt»).[47]
Så snart Kennedy var på plass i presidentstolen i Det hvite hus utnevnte han en regjering som var utvalgt blant dem han kalte «de smarteste og de beste». Det var den yngste regjeringen i det 20. århundre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Til tross for at Kennedy nøt stor popularitet, oppfattet mange i USA ham som svært liberal.
I løpet av den korte tiden Kennedy var president, tilsammen to år og ti måneder, satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen. I 1961 ble det vedtatt en lov om økt minstelønn, men forslag om gratis legehjelp for eldre ble nedstemt i Kongressen.[trenger referanse] Etter at USA hadde tapt kappløpet om å bli det første landet til å sende et menneske ut i verdensrommet, tok Kennedy i 1961 initiativet til det amerikanske romfartsprogrammet og erklærte målsettingen om at USA skulle sende et menneske til månen innen tiåret var over. Dette målet klarte USA å nå 20. juli 1969.
Kennedy har fått mye av æren for opprettelsen av Fredskorpset (The Peace Corps), som er en organisasjon med frivillige. Initiativtageren til Fredskorpset var imidlertid senatoren Hubert Humphrey fra Minnesota, som hadde arbeidet for dette siden 1957 og møtt mye politisk motstand. Men etter at Kennedy ga programmet sin politiske støtte ble det realisert i 1961 med Sargent Shriver, svoger og nær medarbeider av Kennedy, som første direktør.[48] I regi av Fredskorpset ble 5 000 unge amerikanere opplært og sendt til utviklingsland i Asia og Afrika. I begynnelsen omtalte kritikerne det nedlatende som «Kennedys barnekorps».
Negativ PR ble lansert av Kennedy i valgkampen mot visepresident Richard M. Nixon i 1960. Her ble Nixons manglende initiativrikdom illustrert ved å vise et TV-intervju med president Eisenhower, som i filmklippet avkreftet at Nixon tok egne initiativ i Det hvite hus.[49]
Utdypende artikkel: Attentatet mot John F. Kennedy
Kennedy ble myrdet i Dallas i Texas, hvorpå hans visepresident Lyndon B. Johnson overtok som president. Warren-kommisjonen ble opprettet for å etterforske drapet og kom frem til at Lee Harvey Oswald stod alene for planlegning og gjennomføring av attentatet. En teori går ut på at mafia-bossen Santo Trafficante jr. kan ha vært involvert, men det har ikke kunnet bevises at det finnes noen forbindelse mellom mafiaen og Lee Harvey Oswald.[50]
I Washington ble John F. Kennedy hedret med militære æresbevisninger. Kennedy ble bisatt på æresgravlunden Arlington i Virginia.
Den 25. november 1963 ble det holdt tre begravelser knyttet til hendelsen i Dallas. 700 politimenn var til stede da deres kollega J.D. Tippit, som også var blitt skutt av Lee Harvey Oswald, ble begravd. Samme dag ble Oswald selv begravd. Bare hans mor, bror, hans kone og deres barn var til stede under seremonien.
De fleste utenrikspolitiske krisene Kennedy opplevde skyldtes det stadig dårligere forholdet mellom USA og Sovjetunionen. Konflikten mellom de to supermaktene er blitt kalt den kalde krigen.
Kennedy var en konsekvent motstander av kommunismen og kommunistiske regimer, som siden annen verdenskrig hadde spredd seg både i Europa og Asia. Presidenten svarte på utfordringen gjennom å bygge flere atomvåpen og bygge opp landets militære styrke.
Kennedy er blant annet kjent for utsagnet «Ich bin ein Berliner» i en tale han holdt i Vest-Berlin i 1963 ved muren Walter Ulbrichts regime hadde reist tvers gjennom byen.
Attentatet mot president Kennedy 22. november 1963 er påstått å være resultatet av en konspirasjon i mange forskjellige teorier. Disse teoriene avviser Warren-kommisjonens konklusjon om én morder og hevder det var umulig at én mann kunne ha skutt tre skudd på 4,5–7 sekunder med en rifle fra 2. verdenskrig, hvor ei kule bommet og to kuler traff president Kennedy og Texas' guvernør John Connally. Forskjellige teorier involverer blant annet at CIA og FBI, mafiaen, frimurere, kommunister og amerikanske ledere planla og utførte attentatet på presidenten. Enkelte av teoriene hevder at flere enn tre skudd ble fyrt av, og at det var flere enn én skytter. Det hevdes at én kule umulig kan ha klart å gjøre den skaden offisielle rapporter stadfester. Mest kjente er teoriene presentert i filmen JFK av Oliver Stone fra 1991. Filmen handler om Jim Garrison som var den første som tok saken til retten og beskyldte forretningsmannen Clay Shaw for å være involvert og at amerikanske myndigheter sto bak attentatet. Som følge av filmen ble hundrevis av dokumenter offentliggjort, og attentatet kom igjen i søkelyset.
John Kennedy møtte sin framtidige hustru Jacqueline Bouvier da han var kongressmedlem. Charles L. Bartlett, en journalist, introduserte de to i et middagsselskap.[51] De giftet seg ett år senere etter at han var blitt innvalgt som senator den 12. september 1953.
Selv om Eisenhower hadde tillatt at presidentens pressekonferanser ble filmet for visning på fjernsyn, var Kennedy den første president som holdt sine pressekonferanser i direktesendinger på TV, og han gjorde god bruk av mediet.[52] Jacqueline førte med seg ny kunst og møbler til Det hvite hus og ledet selv dets restaurering. De inviterte en rekke kunstnere, forfattere og intellektuelle til middager i Det hvite hus og fremmet således kunstartenes profil i USA. Kennedy-familien er en av de meste etablerte politiske familier i USA etter å ha framskaffet en president, tre senatorer og tallrike andre politiske representanter, både på føderalt som statlig nivå. John Kennedys far, Joseph P. Kennedy, som var en framtredende amerikansk forretningsmann og politisk figur, hadde et mangfold av posisjoner, blant annet som ambassadør i Storbritannia fra 1938 til 1940.
På gressplenen utenfor Det hvite hus etablerte Kennedyene et svømmebasseng og et trehus, mens datteren Caroline gikk på en førskole sammen med ti andre barn i hjemmet.
Presidenten var nært knyttet til populærkulturen, framhevet av sanger som «Twisting at the White House». Den 19. mai 1962 sang Marilyn Monroe sangen «Happy Birthday, Mr. President» i et stort selskap i Madison Square Garden som feiret Kennedys kommende 44-årsdag. Samtidig opplevde familien flere personlige tragedier. Jacqueline hadde en spontanabort i 1955 og et dødfødt barn i 1956. Deres nyfødte sønn, Patrick Bouvier Kennedy, døde i august 1963. De hadde to barn som overlevde barndommen.
, type referanse fødselsattest[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger: Dwight D. Eisenhower |
Amerikas forente staters president (1961–1963)
|
Etterfølger: Lyndon B. Johnson |