Konglomerat | |
![]() | |
Hovedmineral: | |
Gruppe: | sedimentær |
Tetthet i g/cm3: | |
Bruksområde: | |
Annet: | (({annet))} |
Liste over bergarter |
Konglomerat er en sedimentær bergart. Konglomerat består av blokk, stein eller grus, og et matriks sand, silt og/eller leire som er forsteinet. Navnet kommer av latin og betyr blanding. Klastene eller bollene i konglomeratet er normalt rundede, i motsetning til de angulære som finnes i breksjer. Finnes blant annet i ett smalt belte på noen holmer utenfor Åkrehamn på Karmøy, Rogaland. Ryvingen er største holmen, med grei adkomst med båt fra øst.
I tillegg til det som beskrives under, klassifiseres konglomerater i forhold til kornstørrelsen på bollene, rundingsgrad, og sortering
Parakonglomerater er matriks- (finmateriale) bårne bergarter som inneholder minst 15% sand eller mindre partikler.
Orthokonglomerater er klast-bårne bergarter med mindre enn 15% matriks bestående av sand og finere partikler.
Metamorfose endrer konglomerater til metakonglomerater som kan ha svært avlange og deformerte boller (klaster).
Konglomerater klassifiseres på grunnlag av klastenes litologi
Konglomerater avsettes i en rekke ulike sedimentære miljø som kan observeres på jorden i dag.
Konglomerater kan avsettes dypmarint i forbindelse med massestrømmer.
Transgressive konglomerater er typisk tynne, og representerer en betydelig endring i miljøet.
Konglomerater avsatt i elver og delta. Forgreinede elveløp vil ha en variasjon i strømingshastighet som vil kunne gi denne typen avsetninger.
Konglomerater avsatt i som viftedelta og alluviale sletter.
Morener kan, dersom de bevares, bli omdannet til konglomerater, kalt tillitt (forsteinet morene).