Mathieu Orfila | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. apr. 1787[1][2][3][4]![]() Mahón | ||
Død | 12. mars 1853[1][2][3][4]![]() Paris[5] | ||
Beskjeftigelse | Lege, kjemiker, farmakolog, fysiolog, toksikolog, forensic scientist ![]() | ||
Utdannet ved | University of Paris (1807–)[6] Universitetet i Barcelona (1806–)[6] Universitat de València-Estudi General (1804–)[6] | ||
Ektefelle | Gabrielle Lesueur (1815–)[6] | ||
Nasjonalitet | Spania Frankrike (1818–) | ||
Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
Medlem av | Académie nationale de médecine (1851–) (leder)[6] | ||
Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen[7] Æresborgerskap (1834)[8] | ||
Mathieu Joseph Bonaventure Orfila (på katalansk Mateu Josep Bonaventura Orfila i Rotger, født 24. april 1787, død 12. mars 1853) var en spanskfødt fransk toksikolog og kjemiker som grunnla vitenskapen toksikologi.
Orfila ble født i Mahón på Menorca, Spania. Han var sønn av en kjøpmann. Han ville først følge farens fotspor og dra til sjøs for å livnære seg, men en sjøreise som femtenåring til Sardinia, Sicilla og Egypt var ikke bra nok.
Han begynte så med medisinstudier ved universitetene i Valencia og Barcelona. Der gjorde han suksess, og myndighetene i Barcelona ga ham derfor et stipend slik at han kunne fortsette studiene i Madrid og Paris før de planla å utnevne ham til professor.
Han hadde såvidt flyttet til Paris da utbruddet av en væpnet konflikt i 1807 truet med å ødelegge hans mål. Imidlertid fant han en læremester i kjemikeren Louis Nicolas Vauquelin, som tok ham inn som elev og reddet ham fra å bli kastet ut av Paris.
Han tok eksamen fire år senere og begynte ganske umiddelbart å gi private forelesninger om kjemi i den franske hovedstaden. Han ble utnevnt til professor i 1819 og etterfulgte Vauquelin som professor i kjemi ved Det medisinske fakultet i 1823. Han ble utnevnt til dekanus på samme fakultet i 1830.