Pylos | |||
---|---|---|---|
Πύλος | |||
Bukta i Pylos | |||
Land | ![]() | ||
Periferi | Peloponnes | ||
Prefektur | Messinia | ||
Grunnlagt | 1828 | ||
Tidssone | UTC+02.00 | ||
Postnummer | 240 01 | ||
Retningsnummer | 2723 | ||
Areal | 143,91 km² | ||
Befolkning | 5 287 (2011) | ||
Bef.tetthet | 36,74 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 0 meter | ||
Nettside | www | ||
![]() Pylos 36°54′50″N 21°41′47″Ø | |||
Pylos (gresk: Πύλος), tidligere kjent under sitt italienske navn Navarino, er en havn, en by og en tidligere kommune på vestkysten av Peloponnes i prefektureret Messenia i sørlige Hellas. Siden lokalstyrereformen av 2011 er byen en del av kommunen Pylos-Nestoras, og setet for denne er i Pylos.[1] Byen var hovedstad for den tidligere provinsen Pylia. Den er den viktigste havnen ved Navarinobukten. De nærliggende landsbyene er Gialova, Pyla, Elaiofyto, Schinolakka, og Palaionero. Byen Pylos har i dag 2 767 innbyggere og den kommunale enheten Pylos har 5 287 (2001).[2]
Pylos i mykensk tid er et betydelig arkeologisk sted lokalisert på vestkysten av Peloponnes. Bronsealderens sted, lokalisert i moderne, lokalisert ved det moderne Epano Englianos rundt 9 km nordøst for bukten, ble først utgravd av Carl Blegen i 1952. Blegen kalte levningene etter et stor mykensk palass der for «Nestors palass», etter den homeriske herskeren Nestor, som i henhold til gresk mytologi ble konge etter at Herakles hadde drept Nelevs og alle Nestors søsken. I henhold til Homers Iliaden styrte Nestor over «sandfylte Pylos». Linear B-tavler som er avdekket fra stedet av Blegen har demonstrert klart at stedet ble kalt for Pylos (mykensk gresk: Pulos, Linear B: Pu-ro) av dens mykenske innbyggere. Det mykenske Pylos ble forlatt en gang etter 700-tallet f.Kr. og var åpenbart ukjent i klassisk tid.
Gamle Pylos, lokaliseringen av byen i klassisk tid, er nord for bukten, og her ble det på 1200-tallet bygd en festning, Gamle Pylos-festningen, som utgjorde den ene av to befestninger som voktet havnen i middelalderen. Bukten i Pylos er lokaliseringen for to store historiske sjøslag:
Jordsmonnet i og rundet Pylos er av en rød farge, og er godt egnet for produksjon av en blomstvekst kalt skilla eller blåstjerner (scilla), som er benyttet i medisin. Berget, som var synlig overalt gjennom en skrinn, men rik jord er kalkstein, og presenterte en generell framtoning av uproduktivitet rundt festningen Navarino, og fravær av trær som ble dårlig erstattet av en overflod av salvie, gyvel, sitrus, og annen kratt som kom fra tallrike kløfter med kalkstein.
Levningene av Navarino Vecchio, oldtidens Navarino, besto av en festning som dekket toppen av en høyde som sank langsomt ned sørover, men falt brått ned i nord og øst. Byen ble bygd i den sørlige skråningen, og var omgitt av en mur som grunnet ujevnhetene i jorden, representerte en trekant med festningen i midten, noe som kan sees i mange gamle byer i Hellas.