Stein Johnson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Stein Jean Johnson 20. okt. 1921 ![]() ![]() | ||
Død | 28. apr. 2012[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Idrettstrener / Idrettskonsulent | ||
Søsken | Bjørn Johnson | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Egebergs Ærespris (2005) Idrettsgallaens hederspris (2006) NIVs Ærespris (1992) | ||
Sport | Friidrett: Diskos | ||
Klubb(er) | Tjalve | ||
Nasjonale titler | Friidrett: Diskos 1946, 1950, 1951, 1952 | ||
Medaljeoversikt | ||
---|---|---|
Konkurrerte for Tjalve | ||
Friidrett : Diskos | ||
Norgesmesterskap | ||
Gull | Bergen 1946 | Diskos |
Gull | Bergen 1950 | Diskos |
Gull | Oslo 1951 | Diskos |
Gull | Oslo 1952 | Diskos |
Sølv | Oslo 1947 | Diskos |
Sølv | Trondheim 1948 | Diskos |
Sølv | Oslo 1949 | Diskos |
Stein Jean Johnson (født 20. oktober 1921 i Bergen, død 28. april 2012[2]) var en norsk idrettstrener og friidrettsutøver.
Johnson vokste opp i Bergen, og var blant annet med i buekorps. Her deltok han i en kappgangkonkurranse mellom buekorpsene i Bergen 1932 hvor han vant den første pokalen.
Han var OL-deltager i diskos i 1948, der han fikk åttendeplass, og i 1952 der han ikke ble kvalifisert for finalen. Han fikk femteplass under EM i friidrett 1946, og fjerdeplass under EM i friidrett 1950. Personlig rekord er 50,33 m, kastet i 1952.[3]
Ved vitenskapelig anlagt, nøyaktig trening brakte han i 1963 norske skøyteløpere opp i en tidligere ukjent yteevne, noe som resulterte i rekorder og resultater, omtalt som «den norske skøyterevolusjonen».[4] For eksempel vant de norske løperne Nils Aaness, Knut Johannesen, Per Ivar Moe, og Magne Thomassen firedobbelt i EM i 1963.
Johnson var trener for den norske kajakkfireren med Egil Søby, Steinar Amundsen, Tore Berger og Jan Johansen som vant gull i padling under OL 1968 i Mexico by. De ble også europamestre i 1969, verdensmestre i 1970 og fikk bronsemedalje under OL 1972 i München.[4]
Johnson var trener for syklisten Knut Knudsen som vant gull i 4000 meter forfølgelsesritt i OL 1972 og i VM 1973. Johnson var også rådgiver for Dag Otto Lauritzen.[4]
Johnson var også trener for Eirik Kvalfoss i skiskyting da han opplevde motgang på midten av 1980-tallet. Kvalfoss kom tilbake og ble verdensmester på 20 km i 1989.[4]
Johnson døde på dagen 50 år etter den første samlinga han hadde med skøytelandslaget, den 28. april 1962 på Helsfyr Hotell i Oslo, en hendelse som er betegnet som "starten på skøyterevolusjonen i Norge".[4]
Johnson mottok Kongens fortjenstmedalje i gull[5] og Egebergs ærespris[6] , begge i 2005, og han mottok Idrettsgallaens hederspris i 2006.
Johnson var nevø av den svenske OL-deltageren Sonja Johnsson som deltok i svømming under Sommer-OL 1912 i Stockholm.
Forrige mottaker: Trond Einar Elden |
Egebergs Ærespris (2005)
|
Neste mottaker: Lars Berger |