Stilksporesopper | |||
---|---|---|---|
![]() Livssyklusen til rustsopp
| |||
Nomenklatur | |||
Basidiomycota R.T. Moore, 1980 | |||
Populærnavn | |||
stilksporesopper | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Sopper | ||
Økologi | |||
Antall arter: | over 30 000 | ||
Habitat: | flere forskjellige | ||
Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
Inndelt i | |||
Stilksporesopper (Basidiomycota) er den ene av to store grupper som soppriket tradisjonelt deles i, den andre gruppa er sekksporesopper. Disse to gruppene regnes gjerne som «høyere sopp» og samles av noen forskere i underriket Dikarya i soppriket. Felles for alle stilksporesopper er at de kjønnete sporene dannes utvendig på små stilker, som kalles sterigmer, i toppen av oftest kølleformede celler som kalles basidier.[1]
Stilksporesoppene består av de fleste av de velkjente soppgruppene, som skivesopper, rørsopper, kjuker, gelesopper, røyksopper og kantareller, men også av flere soppgrupper som ikke danner store fruktlegemer, eksempler er rustsopper og sotsopper.
Generelt består stilksporesopper av hyfer og reproduserer seksuelt ved hjelp av klubbeforma celler i enden av hyfer som hver har fire meiosporer festet på utsida ved hjelp av en liten stilk. Disse seksuelt produserte sporene kalles basidiosporer. Noen stilksporesopper reproduserer aseksuelt.
Ifølge Catalogue of Life inneholder denne divisjonen følgende klasser.[2]