| Christopher Borgersen Hoen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. aug. 1767[1][2] Øvre Eiker kommune | ||
| Død | 17. mai 1845[3][2] (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Borger Christophersen Hoen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christopher Borgersen Volstad Hoen (født 26. august 1767 på Vollestad gård i Eiker, død 17. mai 1845[4] samme sted) var en bonde, haugianer, eidsvollsmann og bygdehøvding fra Øvre Eiker i Buskerud.
Hoen var mye involvert i utviklingen av Eiker som jordbruks- og industrikommune. Han var sønn av Borger Christophersen Loe (1739-1790) og Anne Simensdatter Hobbelstad (1744-1828).[4]
Julen 1797 holdt han et oppbyggelsesmøte for de lokale bøndene sammen med Hans Nielsen Hauge.[4] Møtet endte med at sogneprest Frederik Schmidt fikk lensmannen til å prøve å arrestere ham. Til slutt klarte noen av bøndene å få til en avledningsmanøver, mens Hoen hjalp Hauge med å flykte ut av amtet.[4] I 1791 overtok han etter faren gården Nedre Hoen i Øvre Eiker, en storgård med mange husmannsplasser.
I 1814 ble Hoen valgt som representant for Buskerud amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll.[5] De to andre representantene fra amtet var sogneprest Frederik Schmidt og fogd Johan Collett.
I 1822 kjøper han seg inn som deleier av herregården Fossesholm. Senere flyttet han tilbake til farsgården Vollstad. Hoen fikk syv barn. Én av disse, Borger Christophersen Hoen, ble valgt inn på Stortinget i 1842. B.C. Hoen fikk igjen en sønn som også ble stortingsmann.
17. mai 1845, på dagen 31 år etter at han var med og la grunnsteinen for moderne norsk rett, døde Hoen hjemme på Vollestad gård.