Erling Folkvord
Erling Folkvord i 2009.
Født15. juni 1949[1]Rediger på Wikidata
Levanger[1]
Død1. mars 2024[2]Rediger på Wikidata (74 år)
Stockholm (kildekvalitet: formodentlig)[2]
BeskjeftigelsePolitiker, sosionom Rediger på Wikidata
Utdannet vedSosialhøgskolen i Trondheim[1]
SøskenMagnhild Folkvord
Asbjørn Folkvord
BarnJorunn Folkvord
PartiRødt
Rød Valgallianse
NasjonalitetNorge
Nettstederlingfolkvord.no Rediger på Wikidata
Stortingsrepresentant
1993–1997
ValgkretsOslo

Erling Folkvord (1949–2024) var en norsk politiker (Rødt) og sosialarbeider. Han var stortingsrepresentant i perioden 1993–1997, og satt 19 år i Oslo bystyre.[3]

Bakgrunn, utdannelse og yrke

Han var sønn av skolesjef Sverre Folkvord og lærer Eldrid Kjesbu, og avsluttet gymnaset i 1968. Folkvord utdannet seg ved sosialskolen i Trondheim, og ble ferdig sosionom i 1974. Han var sosialfullmektig ved Oslo kommunes omsorgstiltak for rusmiddelbrukere 1974–77, verneassistent 1977–88, og arbeidet som miljøarbeider etter det.

Politisk virke

Folkvord var nestleder i Arbeidernes kommunistparti (AKP) fra 1990 til 1997. Han var nestleder for landsstyret i Rød Valgallianse fra 1989. Videre var han medlem av Oslo bystyre i perioden 1984–95, hvor han var medlem igjen fra 1999. Han var medlem av finanskomitéen i 1992. Dessuten var han leder for Sosiale etaters fagforening i Oslo 1976–78. I perioden 1993–1997 var Folkvord stortingsrepresentant for Rød Valgallianse fra Oslo. Han var dermed partiets første og siste stortingsrepresentant, ettersom partiet deretter ble erstattet av Rødt. Han stilte til gjenvalg både i 1997, 2005 og 2009 uten å bli innvalgt. Folkvord representerte Rødt (tidligere Rød Valgallianse & AKP) i Oslo bystyre i perioden 2007-2011.

Folkvord var leder for Organisasjonen mot politisk overvåking (OPO) 2003–2005. Han er blitt særlig kjent som korrupsjonsjeger og sto bak flere avsløringer av maktmisbruk. Selv om partiet har slitt med oppslutningen var Folkvord kjent som en høyt respektert og populær politiker, også blant velgere på den politiske høyresiden.[4]

I 1994 ble han dømt for ærekrenkelse mot Olav Thon. Folkvord ble idømt en bot på 13 000 kroner, samt 50 000 kroner i oppreisning.[5]

I mai 2010 skulle han delta i den mye omtalte Gaza-konvoien, men fikk ikke tillatelse av de tyrkiske myndighetene på Kypros.[6]

Han var også sterkt engasjert for kurdernes sak og har gjennomført flere reiser i de kurdiske områder.[7]

Familie

Datteren Jorunn Folkvord var i 1990-årene leder av Rød Ungdom og leder av Oslo AKP. Storesøsteren Magnhild Folkvord er forfatter og tidligere journalist i Klassekampen.

Folkvord døde under reise i Stockholm.[8]

Publikasjoner

Referanser

  1. ^ a b c stortingsrepresentant-ID EFO[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b NRK, Sunniva Nerbøberg, «Erling Folkvord er død», verkets språk bokmål, utgitt 1. mars 2024, besøkt 1. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Alf Skjeseth: Raud arbeidsmaur - Erling Folkvord fyller 70 år - Klassekampen 14. juni 2019
  4. ^ «RV-Folkvord på Stortinget» (norsk). NTB. 20. januar 1992. 
  5. ^ Hallgrim Berg: Olav Thon – milliardær i anorakk. Kagge Forlag Oslo 2008
  6. ^ Erling Folkvord måtte gi opp Gaza-aksjonen - VG 29. mai 2010
  7. ^ Erling Folkvord i ny bok: Kurdiske Rojava viser en løsning for hele Syria - ABC Nyheter 26. november 2016
  8. ^ Bugge, Stella; Ertesvåg, Frank (1. mars 2024). «Tidligere stortingsrepresentant Erling Folkvord er død». VG (norsk). Besøkt 1. mars 2024. 
  9. ^ http://www.folkets-kamp.org/folkvord/rodt.html

Eksterne lenker