Marie Lovise Widnes | |||
---|---|---|---|
Født | 1. nov. 1930![]() Vanylven kommune[1] | ||
Død | 19. nov. 2021[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, sangtekstforfatter ![]() | ||
Embete |
| ||
Barn | Asle Geir Johansen[3] | ||
Parti | Sosialistisk Venstreparti (ukjent–2010) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Møre og Romsdal fylkes kulturpris (1981)[1] |
Marie Lovise Widnes (født 1. november 1930 i Vanylven i Møre og Romsdal, død 19. november 2021[4][5]) var en norsk kulturarbeider, lyriker, visesanger og politiker (tidligere SV). Hun var en uortodoks politiker og fremførte noen av innleggene på rim.[6] Widnes arbeidet for kvinnesak, homofiles rettigheter, nynorsk og regnes som kristen sosialist.[7][8]
Widnes var utdannet fra grunnskole og arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Sørmarka. Skoleplassen i Sørmarka fikk hun etter møte med Einar Gerhardsen på valgkampturne i Vanylven. Hun hadde opprinnelig planer om å utdanne seg til prest. Hun var tidligere gift med jernarbeider Ole Johansen.[6][7]
Hun var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal i perioden 1989–1993, og representerte da SV.[9] I perioden 1954–1957 hadde hun vært vararepresentant til Stortinget, men da som representant for Arbeiderpartiet. Hun var medlem av SVs landsstyre 1995–1997. Hun ble valgt inn i Hareid kommunestyre i 1971 og hun satt tre perioder i fylkestinget. Widnes hadde også verv i Norsk kulturråd.[10] Hun brøt med Ap i forbindelse EF-saken.[7]
Hun kombinerte et radikalt politisk syn med en kristen tro,[10] og holdt blant annet andakter i NRK radio mens hun satt på Stortinget.
Widnes deltok i stiftelsen av SV i 1975.[6] Hun meldte seg ut av SV i mai 2010, i protest mot SVs støtte til krigføring i Afghanistan.[11]
Marie Lovise Widnes var i mange år en aktiv sanger. Den kjente visen «Gangdøra» skrev hun 19 år gammel, og den kom på plate i 1957.[12] 12 viser ble spilt inn og gitt ut på plate på Philips Records.[12] Hun ble tidlig sammenlignet med Alf Prøysen og regnet som en av pionérene innen nynorsk slagermusikk.[13] Widnes fremførte «Gangdøra» i 1951 da Einar Gerhardsen besøkte Vanylven.[14] Etter den opptredenen sørget Gerhardsen for at hun fikk friplass på Landsorganisasjonens folkehøgskole i Sørmarka, der hun traff sin ektemann Elling Ole Johansen fra Gressvik.
I 1958 ga hun ut en samling av visene som var gitt ut på plate, med illustrasjoner av Kjell Aukrust.[15][16] På 1960-tallet hadde hun barnetimer i NRK om «Borna på Solstad».[7]