Lesbiini
Svartslepkolibri, Lesbia victoriae, Foto: Michael Woodruff
Svartslepkolibri, Lesbia victoriae,
Foto: Michael Woodruff
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Orden: Seglarfuglar Apodiformes
Familie: Kolibriar Trochilidae
Underfamilie: Lesbiinae
Stamme: Lesbiini

Lesbiini er ein av to biologiske tribusar (stammar) som utgjer underfamilien Lesbiinae i kolibrifamilien Trochilidae. Den andre stammen i underfamilien er Heliantheini («briljantar»). Det uformelle engelske namnet coquettes er foreslått for denne gruppa, her omsett til «koketter». Den største slekta i stammen, Lophornis, er òg nemnt koketter etter fellesnemninga i dei norske artsnamna. Per 2023 samlar denne stammen totalt 67 artar fordelte på 18 slekter.[1][2] Leveområdet er avgrensa til Sør-Amerika med unnatak av tre koketter som lever avgrensa til Mellom-Amerika.[2]

Fylogeni

Ein molekylær fylogenetisk studie av kolibriane publisert i 2007 fann at artane dannar ni store kladar.[3] Då Edward Dickinson og James Van Remsen, Jr. oppdaterte Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World for den 4. utgåva i 2013, baserte dei klassifiseringa si på desse resultata og plasserte to av dei ni kladane i underfamilien Lesbiinae. Kladane vart plasserte i separate stammar som dei kalla Lesbiini («koketter») og Heliantheini («briljantar»).[4]

Molekylær fylogenetiske studiar av Jimmy McGuire og medarbeidarar publiserte mellom 2007 og 2014 bestemde forholdet mellom hovudgruppene av kolibriar.[1][3][5] Dei latinske namna i kladogrammet nedanfor er dei som vart foreslått av Dickinson og Remsen i 2013.[4]

Kladogram for kolibrifamilien:

Trochilidae 


 Florisuginae – «topasar»



 Phaethornithinae – «eremittar»





 Polytminae – «mangoar»



Lesbiinae 

 Heliantheini – «briljantar»



 Lesbiini – «koketter»





 Patagoninae – kjempekolibri


 Trochilinae 


 Lampornithini – «fjelljuvelar»



 Mellisugini – «bikolibriar»




 Trochilini – «smaragdar»







Inndelinga i kladogrammet er etter McGuire et al, 2014.[1] Namna på biologiske tribus (stammar) «bikolibriar», «smaragdar», «fjelljuvelar» osb. er omsett frå engelsk (Topazes, Hermits, Mangoes, Brilliants, Coquettes, Mountain Gems, Bees, Emeralds), og er brukte av mellom anna Licona-Vera and Ornelas, 2017.[6]

Artsliste

Stamme Lesbiini, «kokettar», i rekkjefølgje etter IOC World Bird List V13.1, 2023, [2] med norske artsnamn etter Norske navn på verdens fugler.[7] Utval av slekter, samt IUCN raudlistekategori er etter HBW and BirdLife Taxonomic Checklist.[8]

Slekt Heliangelus, solenglar

Slekt Sephanoides

Slekt Discosura, trådstjertar

Slekt Lophornis, koketter

Slekt Phlogophilus

Slekt Adelomyia

Slekt Aglaiocercus, sylfar

Slekt Sappho

Slekt Polyonymus

Slekt Taphrolesbia

Slekt Oreotrochilus, oreadar

Slekt Opisthoprora

Slekt Lesbia, slepkolibriar

Slekt Ramphomicron

Slekt Oreonympha

Slekt Oxypogon, hjelmkolibriar

Slekt Chalcostigma, nålkolibriar

Slekt Metallura, metallstjertar

Kjelder

Referansar
  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 McGuire, J.; Witt, C.; Remsen, J.V.; Corl, A.; Rabosky, D.; Altshuler, D.; Dudley, R. (2014). «Molecular phylogenetics and the diversification of hummingbirds». Current Biology 24 (8): 910–916. PMID 24704078. doi:10.1016/j.cub.2014.03.016. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Gill, Frank; Donsker, David; Rasmussen, Pamela, red. (January 2023). «Hummingbirds». IOC World Bird List Version 13.1. International Ornithologists' Union. Henta 15. april 2023. 
  3. ↑ 3,0 3,1 McGuire, J.A.; Witt, C.C.; Altshuler, D.L.; Remsen, J.V. (2007). «Phylogenetic systematics and biogeography of hummingbirds: Bayesian and maximum likelihood analyses of partitioned data and selection of an appropriate partitioning strategy». Systematic Biology 56 (5): 867–856. PMID 17934998. doi:10.1080/10635150701656360. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Dickinson, E.C.; Remsen, J.V. Jr., red. (2013). The Howard & Moore Complete Checklist of the Birds of the World. 1: Non-passerines (4th utg.). Eastbourne, UK: Aves Press. ISBN 978-0-9568611-0-8. 
  5. ↑ McGuire, J.A.; Witt, C.C.; Remsen, J.V.; Dudley, R.; Altshuler, D.L. (2009). «A higher-level taxonomy for hummingbirds». Journal of Ornithology 150 (1): 155–165. doi:10.1007/s10336-008-0330-x. 
  6. ↑ Licona-Vera and Ornelas (2017). «The conquering of North America: dated phylogenetic and biogeographic inference of migratory behavior in bee hummingbirds». BMC Evolutionary Biology 17 (126). doi:10.1186/s12862-017-0980-5. 
  7. ↑ Norsk navnekomité for fugl (NNKF). «Norske navn på verdens fugler». Birdlife Norge. Henta 15. april 2023. 
  8. ↑ «HBW and BirdLife Taxonomic Checklist». BirdLife Data Zone (version 7 utg.). BirdLife International. Desember 2022. Henta 15. april 2023. 
Kategori