Trochilini
Indigokronekolibri (Saucerottia cyanifrons) Foto: Ron Knight
Indigokronekolibri
(Saucerottia cyanifrons)
Foto: Ron Knight
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Orden: Seglarfuglar Apodiformes
Familie: Kolibriar Trochilidae
Underfamilie: Trochilinae
Stamme: Trochilini

Trochilini er ein av dei tre biologiske tribusane (stammar) som utgjer underfamilien Trochilinae i kolibrifamilien Trochilidae. Dei to andre stammane i underfamilien er Lampornithini («fjelljuvelar») og Mellisugini («bikolibriar»). Det uformelle namnet «smaragdar» er foreslått for denne gruppa. Fleire slekter inneheld artar med «smaragd» i det norske artsnamnet, inkludert Chlorostilbon med ti artar. Per 2023 samlar denne stammen totalt 114 artar fordelte på 36 slekter.[1][2] Leveområdet for desse kolibriane er frå sørvestlege USA i nord, sørover til og med Uruguay i sør.

Utbreiing

Av dei 114 artane i Trochilini, har 50 nærvære i mellomamerikanske land, inkludert Mexico. To av desse er øyartar, breinebbkolibri og fioletthettekolibri er trekkfuglar og har hekkeutbreiing inn i sørlegaste Arizona og New Mexico, USA, og 13 av dei 50 har utbreiing inn i nordvestlege Sør-Amerika. Sju artar høyrer til i Karibia. 57 artar har nærvære avgrensa til Sør-Amerika,[2] av dei har kvitstrupekolibri (Leucochloris albicollis) leveområde så langt sør som søraustlege Brasil, austlege Paraguay, Uruguay og nordaustlege Argentina.[3]

Fylogeni

Ein molekylær fylogenetisk studie av kolibriane publisert i 2007 fann at artane dannar ni store kladar.[4] Då Edward Dickinson og James Van Remsen, Jr. oppdaterte Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World for den 4. utgåva i 2013, baserte dei klassifiseringa si på desse resultata og plasserte tre av dei ni kladane i underfamilien Trochilinae. Kladane vart plasserte i separate stammar som dei kalla Trochilini («smaragdar»), Lampornithini («fjelljuvelar») og Mellisugini («bikolibriar»).[5] Stammen Trochilini med den noverande avgrensinga vart introdusert i 2009.[6]

Molekylær fylogenetiske studiar av Jimmy McGuire og medarbeidarar publiserte mellom 2007 og 2014 bestemde forholdet mellom hovudgruppene av kolibriar.[1][4][6] Dei latinske namna i kladogrammet nedanfor er dei som vart foreslått av Dickinson og Remsen i 2013.[5]

Kladogram for kolibrifamilien:

Trochilidae 


 Florisuginae – «topasar»



 Phaethornithinae – «eremittar»





 Polytminae – «mangoar»



Lesbiinae 

 Heliantheini – «briljantar»



 Lesbiini – «koketter»





 Patagoninae – kjempekolibri


 Trochilinae 


 Lampornithini – «fjelljuvelar»



 Mellisugini – «bikolibriar»




 Trochilini – «smaragdar»







Inndelinga i kladogrammet er etter McGuire et al, 2014.[1] Namna på biologiske tribus (stammar) «bikolibriar», «smaragdar», «fjelljuvelar» osb. er omsett frå engelsk (Topazes, Hermits, Mangoes, Brilliants, Coquettes, Mountain Gems, Bees, Emeralds), og er brukte av mellom anna Licona-Vera and Ornelas, 2017.[7]

2014-studien av McGuire førte til ein større revisjon av klassifiseringa av Trochilini.[1] Mange av dei tradisjonelle slektene vart funne å vere polyfyletiske, og som eit resultat vart klassifiseringa vesentleg revidert. Berre éi ny slekt vart introdusert (Elliotomyia), men elleve tidlegare ekskluderte slekter vart tatt inn igjen (Phaeoptila, Riccordia, Pampa, Thaumasius, Talaphorus, Leucolia, Saucerottia, Amazilis, Uranomitra, Chionomesa og Polyerata). Samtidig vart seks av dei tidlegare slektene «synonymiserte» (Aphantochroa, Cyanophaia, Elvira, Goethalsia, Juliamyia og Lepidopyga).[2][8]

Artsliste

Stamme Trochilini, «smaragdar», i rekkjefølgje etter IOC World Bird List V13.1, 2023, [2] med norske artsnamn etter Norske navn på verdens fugler.[9] Utval av slekter, samt IUCN raudlistekategori, er etter HBW and BirdLife Taxonomic Checklist. [10]

Slekt Phaeoptila
Slekt Riccordia
Slekt Cynanthus
Slekt Chlorostilbon
Slekt Basilinna
Slekt Pampa
Slekt Abeillia
Slekt Klais
Slekt Orthorhyncus
Slekt Anthocephala
Slekt Stephanoxis
Slekt Campylopterus
Slekt Chalybura
Slekt Thalurania, dryader
Slekt Microchera
Slekt Goldmania
Slekt Eupherusa
Slekt Phaeochroa
Slekt Leucippus
Slekt Thaumasius
Slekt Taphrospilus
Slekt Eupetomena
Slekt Talaphorus
Slekt Trochilus
Slekt Ramosomyia
Slekt Saucerottia
Slekt Amazilia
Slekt Amazilis
Slekt Uranomitra
Slekt Chrysuronia
Slekt Leucochloris
Slekt Chionomesa
Slekt Hylocharis
Slekt Elliotomyia
Slekt Polyerata
Slekt Chlorestes

Kjelder

Referansar
  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 McGuire, J.; Witt, C.; Remsen, J.V.; Corl, A.; Rabosky, D.; Altshuler, D.; Dudley, R. (2014). «Molecular phylogenetics and the diversification of hummingbirds». Current Biology 24 (8): 910–916. PMID 24704078. doi:10.1016/j.cub.2014.03.016. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Gill, Frank; Donsker, David; Rasmussen, Pamela, red. (January 2023). «Hummingbirds». IOC World Bird List Version 13.1. International Ornithologists' Union. Henta 15. april 2023. 
  3. ↑ Weller, A.A., G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman (2020). White-throated Hummingbird (Leucochloris albicollis), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.whthum2.01
  4. ↑ 4,0 4,1 McGuire, J.A.; Witt, C.C.; Altshuler, D.L.; Remsen, J.V. (2007). «Phylogenetic systematics and biogeography of hummingbirds: Bayesian and maximum likelihood analyses of partitioned data and selection of an appropriate partitioning strategy». Systematic Biology 56 (5): 837–856. PMID 17934998. doi:10.1080/10635150701656360. 
  5. ↑ 5,0 5,1 Dickinson, E.C.; Remsen, J.V. Jr., red. (2013). The Howard & Moore Complete Checklist of the Birds of the World. 1: Non-passerines (4th utg.). Eastbourne, UK: Aves Press. ISBN 978-0-9568611-0-8. 
  6. ↑ 6,0 6,1 McGuire, J.A.; Witt, C.C.; Remsen, J.V.; Dudley, R.; Altshuler, D.L. (2009). «A higher-level taxonomy for hummingbirds». Journal of Ornithology 150 (1): 155–165. doi:10.1007/s10336-008-0330-x. 
  7. ↑ Licona-Vera and Ornelas (2017). «The conquering of North America: dated phylogenetic and biogeographic inference of migratory behavior in bee hummingbirds». BMC Evolutionary Biology 17 (126). doi:10.1186/s12862-017-0980-5. 
  8. ↑ Stiles, F.G.; Remsen, J.V. Jr.; Mcguire, J.A. (2017). «The generic classification of the Trochilini (Aves: Trochilidae): Reconciling taxonomy with phylogeny». Zootaxa 4353 (3): 401–424. PMID 29245495. doi:10.11646/zootaxa.4353.3. 
  9. ↑ Norsk navnekomité for fugl (NNKF). «Norske navn på verdens fugler». Birdlife Norge. Henta 15. april 2023. 
  10. ↑ «HBW and BirdLife Taxonomic Checklist». BirdLife Data Zone (version 7 utg.). BirdLife International. Desember 2022. Henta 15. april 2023. 
Kategori